Tolkeforbundet mener at blodbanker diskriminerer hørselshemmede

Blodgivning

Tolkeforbundet mener blodbankene diskriminerer når de takker nei til potensielle blodgivere som er hørselshemmede og bruker tolk. Illustrasjonsfoto: Annette Larsen

Aktuelt

Tolkeforbundet mener at blodbanker diskriminerer hørselshemmede

Potensielle blodgivere som er døve eller døvblinde er blitt avvist fordi de bruker tolk.

Publisert

Endret

- Dette handler ikke om diskriminering, men om å ivareta sikkerheten så godt som mulig - både for giveren og de som skal få blodet, svarer Lise Sofie Nissen-Meyer ved Blodbanken i Oslo.

Ba helseministeren gripe inn

Tolkeforbundets nestleder, Helge Edland, skrev nylig et debattinnlegg i Dagens Medisin hvor han oppfordret helseminister Bent Høie til å få slutt på at «norske blodbanker avviser døve, hørselshemmede og døvblinde som bruker tolk.»

Edland mener at blodbankene viser manglende forståelse av tegnspråktolkens rolle når tolken blir sett på som en utenforstående tredjeperson som ikke bør være til stede under blodgiverintervjuet.

Til Dagsavisen sier han at praksisen er diskriminerende. Både i avisa og på Tolkeforbundets facebookside blir Blodbanken i Oslo brukt som eksempel på en blodbank som har avvist potensielle givere fordi de bruker tolk.

Mener tredjeperson gir økt risiko

Lise Sofie Nissen-Meyer er overlege og leder seksjon for blodgivning ved blodbanken på Oslo universitetssykehus. Hun peker på flere grunner til at blodbanken har takket nei til hørselshemmede givere som må bruke tolk:

  • Når blodgiveren og den som gjennomfører intervjuet ikke kan snakke direkte med hverandre, øker risikoen for at forhold som burde kommet frem ikke blir avdekket.
  • Slike forhold kan utgjøre en helsefare for både mottakerne av blodet og for blodgiveren selv.
  • Nyanser, som hvordan giveren nøler når et spørsmål blir stilt, kan gå tapt. Det er slike små ting som forteller erfarne blodbankansatte når de bør stille flere spørsmål innenfor et område.

- Vi frykter misforståelser når samtalen går gjennom en tredjeperson, sier Nissen-Meyer til Bioingeniøren.

Det er dessuten en risiko for blodgiverens sikkerhet under givningen, dersom vedkommende selv ikke kan si fra til personalet om begynnende symptomer på reaksjon.

Ikke en rettighet

Å være blodgiver er å gjøre andre en frivillig tjeneste, ikke en rettighet man har, og blodgivere skal ifølge Nissen-Meyer ikke automatisk betraktes som pasienter. Hun mener også det er viktig å få frem at det er mange som av ulike årsaker er utelukket fra å gi blod, uten at det skal tolkes som diskriminering.

Samtidig forstår hun at motiverte givere kan synes det er sårt å bli vraket, og i en situasjon med stadig behov for nye givere er det ønskelig for blodbankene å kunne benytte seg av de kvalifiserte giverne som melder seg.

Ser på mulig løsning

Blodbanken i Oslo har vært i kontakt med andre blodbanker om deres praksis. Ifølge Nissen-Meyer har problemstillingen ikke vært aktuell for de fleste, fordi ingen som er avhengig av tegnspråktolk har meldt seg som givere hos dem. Hun har hørt at noen få blodbanker skal ha akseptert slike givere, men vet ikke hvilke.

Det er uansett ønskelig med enhetlig praksis, og Blodbanken i Oslo er i dialog med Helsedirektoratet og Transfusjonstjenestens kvalitetsråd. Løsningen kan ifølge Nissen-Meyer bli at Blodbanken i Oslo lager en egen prosedyre for døve givere og bestiller tegnspråktolk via sykehusets tolkesentral.

- Vi skal se på en slik løsning. Men det blir ressurskrevende, for tolkene må også kunne følge giverne under og etter blodgivningen - i tilfelle de får en reaksjon, sier Nissen-Meyer.

Hun påpeker at blodbanken også må avklare hvilke merkostnader dette vil innebære, og hva som i så fall må nedprioriteres i en presset hverdag.

Les også:

Debattinnlegg fra Helge Edland, nestleder i Tolkeforbundet: "Å la tolkebrukere få gi blod er ikke ressurskrevende, medfører ikke merkostnader og fører ikke til at andre ting må nedprioriteres."

Stikkord:

Blodbank, Blodgivere, Blodgivning