Bioingeniørfaglig institutt (BFI) var blant høringsinstansene som var kritiske til forslaget, hvor Venstre blant annet viste til hvordan Nederland har organisert blodforvaltningen. Der er det én nasjonal organisasjon som forvalter blod og blodprodukter.
Hørte på fagmiljøene
- Logistikk og transport er mer komplisert i Norge enn i Nederland. Det bør være kort vei fra blodgivning til komponentfremstilling, typing og testing. Blodbankene bør fortsatt organiseres i sykehus, der pasientene er, sa BFI-nestleder Lene Haugnæss da helse- og omsorgskomiteen holdt åpen høring om Venstres forslag.
Stortinget stemte over forslaget mandag 15. mai. Det fikk kun stemmene til Venstre og Miljøpartiet De Grønne (MDG).
- Når både blodbankene og bioingeniørene er så tydelige som de er, på at dette ikke er veien å gå, har flertallet i komiteen valgt ikke å stille seg bak forslaget. Det er viktig at spesialisthelsetjenesten fortsatt har ansvar for tilgangen på blod og blodprodukter, og det er etter vårt syn best at dette organiseres regionalt, sa Sveinung Stensland fra Høyre under stortingsdebatten.
Forslaget om å utrede et nasjonalt system for registrering og tapping av blodgivere – med «bank-id» for blodbank, fikk heller ikke støtte fra andre enn Venstre og MDG.
Høie: Direktoratet bestemmer
I stortingshøringen tok BFI også opp at arbeidet med nye kunnskapsbaserte elektroniske retningslinjer for transfusjonsmedisin ble lagt ned av Helsedirektoratet ved årsskiftet, før arbeidsgruppen var ferdig med jobben. Ruth Grung (Ap) ba helseministeren om en forklaring på hvorfor arbeidet ikke ble fullført.
Helseminister Bent Høie (H) sa at Helsedirektoratet opprettet arbeidsgruppen på eget initiativ, og at det er opp til direktoratet å avgjøre hvordan arbeidet skal prioriteres.
Referat og video fra Stortingets behandling av denne saken.
