- Bioingeniørenes kompetanse er rett og slett en gavepakke til fremtidens kommunehelsetjeneste, det er bare så synd at politikere og kommuneadministrasjoner ikke er klar over det, sier Lisa Husby Sande, instituttleder i BFI. Hun har vært med på å utrede saken for fagstyret.
Sande mener at BFI må overbevise kommunene om at bioingeniørkompetanse kan gi raskere prøvesvar og dermed raskere behandling. Og at det igjen kan bidra til færre sykehusinnleggelser og reinnleggelser.
- I tillegg vil sikker prøvetaking redusere risikoen for feilbehandling, det er med andre ord et ubetinget gode for pasientene også, mener hun.
Teamarbeid
BFI har ikke sikre tall på hvor mange bioingeniører som per i dag jobber i primærhelsetjenesten, men Sande anslår det til i underkant av 200.
- Vi mener ikke at bioingeniører skal ta jobben fra andre yrkesgrupper, vi ser heller for oss at de inngår i team sammen med dem. En del kommuner har allerede ansatt bioingeniører i sentrale stillinger. De har for eksempel ansvar for opplæring av annet helsepersonell og for innkjøp av utstyr, i tillegg til koordinerings- og kvalitetsarbeid, sier Sande.
Flere å samarbeide med
Hun forteller at fagstyret kommer til å involvere BFIs rådgivende utvalg når satsingen skal settes ut i live.
- Vi har åtte rådgivende utvalg med høyt kompetente bioingeniører. Nå skal vi først be om innspill fra dem, utarbeide mål og finne passende tiltak.
Det er også naturlig å samarbeide med Noklus, siden de allerede jobber med kvalitetssikring i primærhelsetjenesten, mener hun.
- Og så er vi så heldige at vi kan dra veksler på resten av NITO-apparatet. NITO har lenge arbeidet for å synliggjøre ingeniørenes kompetanse i kommunene, nå er det på tide å vise at bioingeniører også har en viktig plass i denne sektoren, sier Lisa Husby Sande.
Les også:
Vi trenger flere bioingeniører i kommunene
Samlet primærhelsetjenestens enslige svaler
