Mange tør ikke varsle om kritikkverdige forhold på jobb

iStockphoto

Mange ansatte i helsevesenet holder munn om kritikkverdige forhold, for ikke å bli stemplet som illojale. Illustrasjonsfoto: iStockphoto

Aktuelt

Mange tør ikke varsle om kritikkverdige forhold på jobb

Men bioingeniører kan støtte seg til fagets sterke kvalitets- og prosedyrefokus når de sier fra, tror NITO-tillitsvalgt Julie Dybvik.

Publisert

Endret

I høst har forskningsstiftelsen Fafo lagt frem flere undersøkelser som gir grunn til bekymring for ytringsklimaet – i helsevesenet og i arbeidslivet generelt.

Sammenlignet med tidligere undersøkelser er det færre som opplever at det hjelper å si fra om kritikkverdige forhold og flere rapporterer om sanksjoner hvis de varsler.

En stor andel av de som lar være å varsle, begrunner det med frykt for ubehageligheter og personlige belastninger.

I en egen undersøkelse ved Oslo universitetssykehus (OUS), gjengitt i Dagens Medisin, kommer det frem at halvparten av de som har erfart kritikkverdige forhold på jobb har latt være å varsle om det. Undersøkelsen er gjort kun blant sykepleiere og leger.

Mener bioingeniører har god avvikskultur

Dybvik er foretakstillitsvalgt for 1050 bioingeniører og øvrige NITO-medlemmer ved Oslo universitetssykehus. Hun mener innholdet i rapporten gir grunn til bekymring, og utelukker ikke at også ansatte hun representerer er redde for å varsle om kritikkverdige forhold.

Hun føler seg imidlertid ganske trygg på at bioingeniører sier fra, hvis problemet er av rent faglig art.

- Bioingeniører er prosedyrerettet og flinke til å melde avvik. Forhold som har med pasientsikkerhet og HMS å gjøre vil bli varslet, tror Dybvik.

Julie Dybvik, foretakstillitsvalgt for NITO ved Oslo universitetssykehus. Foto: Privat
Julie Dybvik, foretakstillitsvalgt for NITO ved Oslo universitetssykehus. Foto: Privat

Vanskelig å si fra om problemer med leder

Men hun er usikker på om problemer med det psykososiale arbeidsmiljøet blir tatt opp i samme grad. Destruktiv lederadferd er ett eksempel.

- For en underordnet kan det være svært vanskelig å varsle om en leder. Det kan fort bli snudd til en personalsak om samarbeidsproblemer. Fra de første varsler om problematisk lederadferd, kan det gå år før ledelsen setter i gang med tiltak som har effekt. Dette fører også til at ansatte kvier seg for å si fra, mener Dybvik.

Hun understreker at det er kulturforskjeller i helseforetaket og at noen ansatte kan oppleve at det er høyt under taket der de jobber, mens andre opplever en dårligere kultur for åpenhet på sin avdeling.

Les også:

«Ytringsfrihet bør finne sted» – også i helsevesenet?

Midlertidig ansatte passer seg

Fafo-undersøkelsene viser også at midlertidig ansatte er mer forsiktige med å si fra enn fast ansatte. Forskerne bak rapporten om OUS skriver at det er bekymringsfullt, sett i lys av at OUS har hele 14 prosent midlertidige ansatte.

- Går man på engasjement, er det særlig høy risiko for å unnlate å varsle av frykt for å miste jobben, mener Dybvik.

Hun mener at det også ligger en risiko i at arbeidsgivers vurdering av den enkelte er viktig for ingeniørenes lønnsutvikling.

- Vi kan ikke utelukke at slike faktorer kan påvirke hva det meldes fra om, sier hun.

Fafo-rapportene om ytringsfrihet og varsling:

Ytringsbetingelser og varsling i Oslo universitetssykehus

Varsling og ytringsfrihet i norsk arbeidsliv 2016

Varsling og ytring blant medlemmer i sju fagforbund

Stikkord:

Arbeidsliv, Arbeidsmiljø, Oslo universitetssykehus, Ytringsfrihet