Kjenner seg ikke igjen i beskrivelser av slurv med opplæring

Aktuelt

Kjenner seg ikke igjen i beskrivelser av slurv med opplæring

Påstanden om at det for ofte slurves med oppmøtet ved opplæring på nytt labutstyr skaper reaksjoner. For RUFKA-leder Berit W. Revå er dette en ukjent problemstilling.

Publisert

Endret

«I de verste tilfellene kommer det ingen. Det er heldigvis sjelden. Men ofte kommer bare noen av dem som skulle ha kommet. Noen kommer for sent, og andre går før opplæringen er ferdig.»

Det skrev sekretariatsleder Tore Flaatrud i Lab Norge i et leserinnlegg i Dagens Medisin - om utstyrsleverandørenes erfaringer med opplæring av sykehuspersonell.

Ukjent problemstilling

Berit W. Revå er leder for BFIs rådgivende utvalg for kvalitetsutvikling og akkreditering (RUFKA) og kvalitetskoordinator ved Sykehuset i Vestfolds patologiavdeling. På spørsmål fra Bioingeniøren kommenterer Revå utspillet fra Flaatrud slik:

- Jeg kjenner meg ikke igjen i uttalelsen.

Revå forteller at hennes erfaring er at leverandørene har gode rutiner for opplæring, og at ansatte på avdelingen følger denne opplæringen.

Problemstillingen Flaatrud tar opp er ukjent for henne.

"Provosert"

Flaatrud har fått svar på innlegget både i Dagens Medisin og i debattfeltene på Bioingeniørens facebookside og bioingenioren.no.

Lene Elisabeth Nordenstrøm skriver på bioingenioren.no:

Vel, dette gjelder i alle fall ikke hos oss på seksjon patologi på Sykehuset Østfold Kalnes! Kjenner jeg blir litt provosert av å lese det hele. Vi har hatt opplæring fra leverandørene våre over flere dager og også fått sertifikat for ferdig opplæring, så synes det har blitt gjort på en veldig ryddig måte her.

Helene Hem skriver i kommentarfeltet hos Dagens Medisin:

Det er med stor undring jeg leser dette innlegget. Min erfaring er det stikk motsatte, at vi laboratorieansatte etterspør opplæring og møter selvfølgelig opp til opplæring.

Og Anne Mari W. Tande reiser på Facebook spørsmålet om hensyn til drift kan komme til å kollidere med hensyn til opplæring?

Slik jeg kjenner laboratorieverdenen er det vanlig at all opplæring skal skje samtidig som full drift skal opprettholdes. Da er det gjerne "superbrukere" som får førstehåndsundervisningen og oppgaven med å videreføre kunnskapen. Dette blir så fordelt utover lang tid og kanskje ikke med en god sjekkliste for kritiske punkter?

Følg debatten på Bioingeniørens facebookside.

Les det opprinnelige innlegget i Dagens Medisin.

Debatt: Slurver bioingeniørene når det gjelder opplæring på nytt utstyr? (Tore Flaatrud svarer på kritikk og kommentarer til det opprinnelige innlegget.)

Stikkord:

Arbeidsliv, Kvalitetsutvikling