Gruppen består av tre leger og én bioingeniør – Ingvild Teigum fra St. OIavs Hospital. Tor Hervig, overlege ved blodbanken på Haukeland universitetssjukehus, skal lede arbeidet.
Ett av alternativene innebærer at helseforetakene selv skal produsere patogeninaktivert plasma. Det vil i så fall påvirke arbeidsprosessene i blodbankene ved mange sykehus.
Bruker kun Octaplas
Kunnskapssenteret la i mars frem rapporten «Alternativer for plasma for transfusjon til pasienter» – en vurdering av pris, effekt og pasientsikkerhet for ulike typer plasmaprodukter.
Oppdragsgiver var fagdirektørene i de regionale helseforetakene. De har stilt spørsmål ved kostnadene for kjøp av Octaplas, som produseres av firmaet Octapharma. Ifølge Kunnskapssenteret kjøper helseforetakene Octaplas for cirka 31 millioner kroner i året.
I dag er all plasma til transfusjon ved norske sykehus av denne typen. Totalt dreier det seg om cirka 50 000 enheter per år. Octaplas er patogeninaktivert. Hver enhet består av en blanding av plasma fra cirka 1000 givere.
I en batch med så mange forskjellige givere vil skadelige antistoffer fortynnes. Ifølge Kunnskapssenterets rapport har Octaplas aldri forårsaket den livstruende transfusjonskomplikasjonen TRALI (Transfusion Related Acute Lung Injury).
Betalte givere og forbudte produkter
I rapporten skriver Kunnskapssenteret at det var vanskelig å finne god dokumentasjon, særlig når det gjelder mulige bivirkninger av ulike plasmaprodukter.
Rapporten er omfattende, men fagfolk ved blodbankene mener at enda flere faktorer bør vurderes hvis helseforetakene skal velge en annen modell for plasmaproduksjon. Bioingeniøren er kjent med følgende problemstillinger:
Blodbankene selger i dag plasma fra norske givere, og kjøper tilbake poolet plasma fra en internasjonal givergruppe. Dette kan være plasma fra betalte givere, et brudd med prinsippet om at blodgivning skal være ubetalt i Norge. Bør man gjeninnføre nasjonal selvforsyning?
Hvordan sørger man i så fall for tilstrekkelig tilgang på plasmaderiverte legemidler? Per i dag tappes det nok norsk plasma til at vi kan være selvforsynt med helplasma. Men vi har ikke nok til å oppnå selvforsyning med legemidler som immunglobulin og albumin.
Plasma av type AB kan gis til alle. Greier man å skaffe nok AB-plasma hvis man satser på innenlands produksjon?
Hvis sykehusene selv skal utføre patogeninaktivering av plasma, bør slik inaktivering da bli standard prosedyre også for trombocyttkonsentrater? Tidligere har man valgt å ikke innføre krav om dette – med henvisning til høye kostnader og spørsmål rundt kvaliteten på blodplatene etter behandlingen.
Flere av produktene som Kunnskapssenteret har vurdert – minipoolet plasma (pool med 3 – 10 givere), ferskfrosset plasma og karanteneplasma – er ikke med på listen over tillatte alternativer i den nyeste versjonen av Veileder for transfusjonstjenesten. Kan de likevel være aktuelle, fremtidige løsninger?
Bør det gjennomføres et norsk forskningsprosjekt, hvor man undersøker om det er forskjeller i bivirkninger mellom Octaplas og alternative plasmaprodukter?
Må levere raskt
Tor Hervig er enig i at Kunnskapssenterets rapport ikke dekker alle momentene som bør vurderes. Men han mener også at den er et godt stykke arbeid, selv om den ikke holder som selvstendig beslutningsgrunnlag.
Slik var også konklusjonen da Transfusjonstjenestens kvalitetsråd drøftet saken. Det var oppdraget til Kunnskapssenteret som var mangelfullt utformet, står det i møtereferatet.
Arbeidsgruppen, som foruten Hervig og Teigum, består av legene Tore Gutteberg fra Helse Nord og Geir Hetland fra Helse Sør-Øst, har fått kort tid på seg til å komme med en innstilling.
– Vi trenger synspunkter fra fagfolk rundt om i helseregionene når vi skal utforme anbefalingen, sier Hervig.
Les mer: Blodbankene fortsetter med Octaplas
