Vi må ta i bruk flere studentaktive læringsformer - også når teoretisk kunnskap skal læres bort

Av KIRSTI HOKLAND, studiekoordinator ved Bioingeniørutdanninga, Universitetet i Tromsø

I LIKHET MED Anne Katrine Kvissel, vitenskapelig redaktør i Bioingeniøren, er jeg over gjennomsnittet interessert i bioingeniørutdanning. Hun skriver i Bioingeniøren 4 2019 at vi som underviser i dag har en pedagogisk verktøykasse som blir stadig mer omfangsrik og at vi må bli flinkere til å bruke den. Jeg er enig, det er på høy tid at flere av oss innfører mer studentaktive læringsformer.

TRADISJONELLE LÆRERORIENTERTE FORELESNINGER i undervisning av teori er nemlig fremdeles den mest anvendte undervisningsformen i høyere utdanning, selv om ulike studier viser hvor lite studentene egentlig får med seg av dem. De klarer å konsentrere seg mellom 20 og 30 minutter før oppmerksomheten faller dramatisk. Studentene følger ikke med og lærer altså lite i halvparten av forelesningen.

Når slike forelesninger likevel har så stor plass i vårt utdanningssystem, beror det på tradisjon og troen på at det er viktig at underviseren får tid til å presentere alt som han eller hun mener er viktig. Men er det riktig og viktig for studentenes læring?

Læring og undervisning er to forskjellige begrep; lærerens undervisning skal legge til rette for studentenes læring. Målet er å gjennomføre en undervisning som fører til læring.

SÅ HVORFOR ER FORELESNINGER MED PPT (PowerPoint) fremdeles den mest anvendte undervisningsformen for læringsutbytte i teoretiske emner? Jo, studentene forventer og etterlyser powerpointfiler som ferdigskrevne notater, helst i forkant av forelesninger. Men flere pedagoger mener at PPT bør velges vekk både som undervisningsmetode og som notater fordi det ikke fører til bedre læring, men heller begrenser studentenes egen tenkning. Flere studenter skriver i evaluering av undervisningen at de opplever større læringsutbytte når foreleseren tegner på tavla, selv om det tar lengre tid og foreleseren ikke får tid til å belyse alle læringsutbyttene i detalj.

JEG VAR PÅ LÆRERUTVEKSLING ved VIA University College i Århus sist høst. Min danske kollega som underviste bioanalytikerstudenter benyttet ikke tradisjonelle forelesninger og hadde valgt bort PPT. Jeg opplevde studenter som møtte forberedt til undervisningen og som deltok aktivt i gjennomgangen av oppgavene.

STUDENTAKTIVE LÆRINGSFORMER har to hovedmål; bedre læring av selve faget - og utvikling av profesjonell kompetanse. I tillegg vil studentaktive læringsformer ofte styrke det sosiale læringsmiljøet. Studentene samarbeider og diskuterer oppgaver i forkant, og i læringsprosessen arbeider studentene seg fram mot en forståelse som presenteres i neste undervisningstime. Der kan studentene få konstruktive tilbakemeldinger fra underviser og medstudenter uten å bli vurdert.

HVIS VI ØNSKER AT UNDERVISNINGEN skal føre til bedre læring og dybdeforståelse, må vi tørre å stole på at studentene vil ta større ansvar for egen læring. Da må vi forberede en undervisning som involverer, engasjerer, motiverer og aktiverer studentene.

Det blir aldri kjedelig å undervise!

Stikkord:

Bioingeniørstudent, Undervisning, Universitetet i Tromsø, Utdanning