Vi må snakke om hvordan vi snakker til hverandre

Ida Folvik Adem. Foto: Svein A. Liljebakk

Ytring

Vi må snakke om hvordan vi snakker til hverandre

Alle vet hvor godt det føles å få et komplement fra en pasient. Tenk så herlig det er når kollegaer gjør det samme.

Publisert

Endret

Av IDA FOLVIK ADEM

KOMMUNIKASJON på arbeidsplassen er et evigaktuelt tema. Måten vi snakker til hverandre på kan for meg være forskjellen på en god og en dårlig dag. Jeg blir stadig forbløffet over at kollegaer som jobber sammen, kan kommunisere så dårlig med hverandre til tider. Det er til å riste på hodet av.

SKAL VI GREIE å bygge en god jobbkultur, er det utrolig viktig å sette søkelyset på god og riktig kommunikasjon. Måten vi kommuniserer med hverandre på er viktig for trivsel, utvikling og et godt arbeidsmiljø – det vet vi alle. Hvorfor er det da til tider så innmari vanskelig å få det til i praksis?

LA OSS SI at noen ser på deg og sier «oi, har du ordnet deg på håret?». Tolker du det i positiv eller negativ forstand? Tror du kollegaen din mener at du er fin eller «stygg» på håret? En kollega kan si noe i beste mening, mens den andre tolker det i verste mening. Det er et eller annet som skjer i kommunikasjonen mellom to personer, og noen ganger kan man lure på om det er viljen det står på. Ønsker du å forstå personen du snakker med? Kommunikasjon må bygge på gjensidig respekt og tillit, og vi må ha et oppriktig ønske om å forstå hverandre.

En gylden regel er at man skal snakke til hverandre, og ikke om hverandre.

JEG HAR DISKUTERT saken med flere, og min kloke kollega Britt sa at vi kanskje kan bli flinkere til å spørre «hva mente du med det?». Kanskje var det ikke ment slik det hørtes ut som, og mye irritasjon og sårhet kunne vært unngått.

EN GYLDEN REGEL er at man skal snakke til hverandre, og ikke om hverandre. Det er noe jeg mener alle bør bli flinkere til. Vi skal heller ikke bare snakke, vi er nødt til å lytte. Vi må aktivt forsøke å finne ut om den vi snakker med har forstått oss riktig. Dette gjelder spesielt faglige ting, men også de sosiale. I helsetjenesten jobber folk fra mange kulturer under samme tak. Det er ikke alltid like lett å kommunisere med hverandre, og noens kroppsspråk kan av andre tolkes negativt. Derfor er det også utrolig viktig å være bevisst på det non-verbale språket vårt. Et blikk, en sur mine eller at man er lite pratsom – da kan man lett bli oppfattet som sur og negativ.

ALLE ANSATTE er like ansvarlige når det gjelder arbeidsmiljøet. Er vi rause med hverandre? Er vi villige til å forstå hverandre? Jeg tror det er to viktige punkter å tenke over. Vi vet alle hvor godt det føles når en pasient gir oss komplementer. Tenk så herlig det er når kollegaer gjør det samme. Enkle regler for et godt arbeidsmiljø er å hilse på hverandre om morgenen, ta opp hendelser med personen det gjelder og ikke sladre med og om hverandre. Utover dette kan man prøve å legge igjen privatlivet hjemme så godt det lar seg gjøre – det er ikke din kollegas feil at du ikke er i godt humør. Prøv å ikke spre det utover, kanskje kan du heller se etter positive energier rundt deg som du kan ta med deg hjem.

TIL SLUTT vil jeg bare si at det er utrolig viktig å snakke om arbeidsmiljøet, kollegaer imellom, spesielt dersom det er noe som skurrer. Ta tak i det på beste måte, enten det er å snakke med kollegaen din eller med lederen din. Du er ikke alene – og det er ikke din jobb å bære hele arbeidsmiljøet på dine skuldre.

Fem skribenter bytter på å skrive i Bioingeniørens faste spalte «Ytring»:

  • Ida Folvik Adem (30), spesialbioingeniør ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet 
  • Lise Dragset (57), foretakstillitsvalgt for NITO ved St. Olavs hospital 
  • Lars Gunnar Landrø (52), instituttleder, Institutt for bioingeniørfag, NTNU 
  • Gro Gundersen (49), bioingeniør, MSc, Akershus universitetssykehus. Medlem av NITO BFI forskning 
  • Cathrine Berget Bottolfs (48), bioingeniør og laboratoriekonsulent Noklus, Vestre Viken 

Stikkord:

Arbeidsliv, Arbeidsmiljø, Yrkesetikk