Et nytt studieår er i gang og mange tusen studenter har startet på et nytt studium, deriblant flere hundre bioingeniørstudenter. Ved studiestart mottar alle nye bioingeniørstudenter dette nummeret av Bioingeniøren. Jeg benytter derfor anledningen til å skrive en hilsen til dere. Kanskje har dere flyttet hjemmefra for første gang, og etablert dere i en ny by hvor dere ikke kjenner så mange? Eller kanskje er dere bare spente på hva dette nye studiet vil bringe.
HVER AV DERE HAR FAKTISK utkonkurrert to andre som også ønsket å bli bioingeniør. For bioingeniørutdanningen er mer populær enn noensinne. Antall førstevalgsøkere har økt hvert år siden 2012, og i år var det 954 personer som hadde bioingeniør som førstevalg. Interessen for faget er økende, også blant gutter.
OG HVILKEN TID Å BLI BIOINGENIØR! Tiden vi er inne i omtales som «den genetiske æraen» fordi bruk av bioteknologi spiller en stadig viktigere rolle innen helsetjenesten, forskning, landbruk og industri. Det vil også dere merke i deres yrke. Verktøyene til å gjennomføre de mest avanserte analyser er tilgjengelige, og det menneskelige genomet kan kartlegges og repareres. Snart er det bare etiske hindre som kan begrense bruken av bioteknologi til å kurere sykdom.
DEN BIOTEKNOLOGISKE REVOLUSJONEN vil i aller høyeste grad også prege deres utdanning, og bruk av ulike molekylærbiologiske metoder vil være en mye større del av deres studier enn for bare få år siden. Jeg håper dere møter en utdanning av høy kvalitet, blir godt inkludert i det sosiale og akademiske fellesskapet, og at dere får alle muligheter til å fullføre utdanningen på en god måte.
SAMFUNNET STÅR OVERFOR store utfordringer, og dere skal ut i et arbeidsmarked som er i kontinuerlig endring og som stiller høyere krav til kompetanse og endringsvilje enn før. Derfor er det så viktig at dere får en utdanning som forbereder dere godt på livet utenfor lesesalen. Det gjelder faget dere studerer, men også god samfunnsforståelse og evne til å løse problemer på nye måter og på tvers av fagfelt. Jeg håper dere møter flere forelesere som engasjerer dere, pirrer nysgjerrigheten og som brenner for å drive god undervisning.
Den bioteknologiske revolusjonen vil i aller høyeste grad også prege deres utdanning
DET KAN VÆRE KREVENDE å være student. SHoT2018, undersøkelsen om studenters helse og trivsel, viser at det store flertallet av studentene har god helse, trives på studiene og føler seg godt mottatt. Men andelen som har psykiske plager er nesten fordoblet siden forrige undersøkelse i 2014. Ensomhetsfølelsen øker, forekomsten av selvskading og selvmordstanker er høy, og mange har vurdert å ta sitt eget liv.
DERFOR ER DET SÅ VIKTIG at du og dine medstudenter ser hverandre og føler at terskelen for å søke hjelp er lav når det butter imot. Forebygging er noe av det viktigste som gjøres. Skolehelsetjenesten, helsestasjonene og forebyggende tjenester må være i stand til å gi unge råd og hjelp der de er, og når de trenger det. Jo flere som får hjelp tidlig, desto flere rustes til å takle både små og store påkjenninger senere. Stortinget har også nylig bestemt at alle studenter skal ha tilgang på et studentombud. Jeg håper det vil bidra til at flere av studentenes utfordringer fanges opp, slik at de som sliter kan få hjelp tidlig.
LYKKE TIL MED BIOINGENIØRSTUDIET! Din kompetanse blir særdeles viktig for fremtidens helsevesen, landbruk og industriutvikling.
Fem skribenter bytter på å skrive i Bioingeniørens faste spalte «Ytring»:
- Frode Askildsen (42), fagbioingeniør ved Sørlandet sykehus Arendal.
- Kirsti Hokland (62), bioingeniør, studiekoordinator og universitetslektor ved Bioingeniørutdanninga, Universitetet i Tromsø.
- Marit Steinsund (58), bioingeniør og laboratoriekonsulent Noklus, Sogn og Fjordane.
- Marianne Synnes (48), bioingeniør, molekylærbiolog og stortingsrepresentant for Høyre.
- Ida Folvik Adem (26), bioingeniør ved Martina Hansens hospital i Bærum.
