Evaluering av bioteknologiloven – hva nå?

I EN LEDER i Bioingeniøren 2 2019 skriver journalist Svein A. Liljebakk at avtalen mellom partiene i den utvidede Solberg-regjeringen oppfattes som en hestehandel om bioteknologi, da den gir Kristelig Folkeparti vetorett over endringer i bioteknologiloven. Det er forståelig at det oppfattes slik.

DA EVALUERINGEN av bioteknologiloven ble lagt fram i 2017, var det på høy tid. Den avdekket at dagens lov på flere områder ikke er tilpasset utviklingen. Evalueringen var sterkt forsinket, og det hevdes at noen av problemstillingene er så vanskelige og etisk grunnleggende at det var klokt å bruke tid på eventuelle endringer. Men det er uheldig når regelverket ikke lenger samsvarer med den praktiske og teknologiske virkeligheten og er utdatert. Det kan føre til at regelverket ikke blir fulgt og at det i praksis er den medisinske og teknologiske utviklingen som bestemmer alene. Evalueringen avdekket flere uheldige konsekvenser av at dagens lov ikke er tilpasset utviklingen. 

EVALUERINGEN DRØFTET mange problemstillinger og konkluderte på flere. Men noen ble omtalt uten regjeringens konklusjoner fordi de ble ansett å være etisk krevende. Det gjaldt for eksempel eggdonasjon, assistert befruktning til enslige og lagring av ubefruktede egg uten medisinsk grunn.

DA BIOTEKNOLOGIMELDINGEN ble behandlet i Stortinget, ble flere anmodninger vedtatt, deriblant å åpne for assistert befruktning også for enslige. Det ble ikke flertall for forslaget om å tillate eggdonasjon, siden Høyre stemte imot alle forslagene i meldingen, nettopp for å ta standpunkt når regjeringen kom tilbake til Stortinget med selve lovendringsforslaget. I merknadsform fremkommer det derimot at Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at å tillate eggdonasjon vil bidra til likebehandling av par hvor mannen er infertil og par hvor kvinnen er infertil.

En uavklart lovgivning i Norge vil antakelig gi en økning i «bioteknologi-turisme» til våre naboland.

MED REGJERINGSDANNINGEN på nyåret som inkluderte KrF, ble noen enighetspunkter i bioteknologiloven avklart, blant annet:

• Innføre krav om politiattest og barneomsorgsattest for å godkjennes for assistert befruktning.
• Etablere ordninger for å utvide lagringstiden for befruktede egg.
• At inseminasjon ikke skal regnes inn i det statlige tilbudet om tre forsøk med assistert befruktning.
• Opprettholde ikke-anonym sæddonasjon, og innføre en plikt for foreldre til å informere barnet dersom det er unnfanget gjennom assistert befruktning når barnet er 15 år, for å ivareta barnets rett til å kjenne sitt biologiske opphav.

DET ER SANNSYNLIG at disse vil tas inn i en eventuell revidering av bioteknologiloven.

Men i realiteten ble bremsene satt på for andre viktige endringer av bioteknologiloven, idet man i Granavolden-erklæringen skriver at det ikke skal gjøres endringer i bioteknologiloven med mindre alle fire partier er enige om det. I praksis betyr det at KrF sine standpunkter kan bli førende for regjeringens politikk på området, til tross for at det er flertall på Stortinget for slike endringer. Det er politiske kompromisser.

VIKTIGE PROBLEMSTILLINGER som ikke fremkommer av regjeringsplattformen er spørsmål som eggdonasjon, bruk av NIPT i fosterdiagnostikk og bruk av genterapi og genredigering. Det gjenstår å se om disse problemstillingene blir hengende uavklart i hele denne regjeringsperioden etter veto fra KrF, eller om stortingsflertallet tas til følge i en revidering av bioteknologiloven. En uavklart lovgivning i Norge vil antakelig gi en økning i «bioteknologi-turisme» til våre naboland, og det er ikke på noen måte et ønskelig utfall.

Stikkord:

Bioteknologi, Bioteknologiloven, Genetikk