Oppskrift på et godt semester

Samarbeid

Illustrasjonsfoto: Tomas Moss

Studenten

Oppskrift på et godt semester

Egen innsats er selvsagt viktigst. Men høgskolen kan ta noen grep for å spille på lag med studentene, mener Camilla Bals Lie.

Publisert

Endret

Dette anser jeg som viktigst for å få en god semesterstart - og etter hvert gode studieuker:

Læringsmål

Et av de viktigste verktøyene for oss studenter er godt formulerte og detaljerte læringsmål, som utgis ved semesterstart. I mine øyne er det helt essensielt for å få en god faglig tilnærming. Det gjør det enklere å velge litteratur, holde fokus, forberede seg og arbeide godt. Det skaper forutsigbarhet, samt forebygger misforståelser og uklarheter. Læringsmål bør være en selvfølge i alle fag.

Labkurs i riktige mengder

Siden lab og labrapporter er en så stor del av timeplanen - og ikke minst arbeidshverdagen i fremtiden - er det viktig at laboratoriekursene er relevante og at de stimulerer til god læring.  Men det har hendt at jeg har tenkt; «på denne labøkta sløste jeg bort tida mi». Jeg tenker det kan være nyttig å spørre seg hvorvidt det er nødvendig med alle laboratoriekursene - fremfor lesetid, når man tross alt ikke nødvendigvis har et stort utbytte. En konsekvens av et høyt antall studenter (overbooking) gir mindre praktisk læring. Resultatet kan være mas og stress i forbindelse med lab og at noen ender opp med å gjøre mye, mens andre flyter mer eller mindre med. 

Bedre tid til selvstudier og fordypning

Med en ganske full timeplan, mange arbeidskrav og avansert teori, har det vært et savn å ha mer «studietid» for å kunne jobbe med det man har behov for, alene. Når det meste er basert på gruppearbeid, byr det på logistikkproblemer, spesielt om en er alenemor slik jeg er. Mye planlegging må til for å få til møter og av og til deltar vi i flere grupper samtidig. Felles rapportskriving/øvinger må ofte gjøres på ettermiddagen – etter at barnehagen er stengt. Og det er et dårlig alternativ å droppe forelesninger for å rekke alt.  Med 25 - 30 innleveringer de første semestrene og øvinger én - to dager på ettermiddagen (gjerne etter full skoledag), har jeg mange ganger lurt på om det er mulig å gjennomføre studiet på normert tid og samtidig ha barn i barnehage.

Gode forelesninger

Det er ikke nødvendigvis samsvar mellom kunnskap og formidlingsevne, dessverre! Lærernes pedagogiske ferdigheter har betydning! Jeg tror det er viktig at foreleserne stiller seg spørsmålet: «Hvilke forkunnskaper har studentene på dette tidspunkt - og bør jeg tilpasse språket mitt på noen måte?». De forelesningene som gir meg et godt utbytte er når det er god struktur på timen - og foreleseren snakker i passe tempo og veksler mellom å bruke tavla og powerpoint.  Å lese monotont fra en powerpoint er rett og slett søvndyssende og lite inspirerende. Å være stresset, surrete og snakke på «high speed» er ikke særlig bedre, det skaper frustrasjon og man rekker verken å notere eller å få med seg særlig mye.

Gode lærere

Ei venninne i klassen sa: «Vi har heldigvis flere lærere på studiet som tar seg tid til å hjelpe oss igjennom så godt de kan, noe som er gull verdt i et hardt studieløp». Det er sant! Det er lærerikt og fint å være på skolen med de lærerne som er rolige og tålmodige, som trives sammen med studentene og som har vilje til tilpasning. Til slike lærere tør man å stille de «dumme spørsmålene”, uten å være redd for å få kommentarer som «har du ikke forberedt deg godt nok?». Så kjære lærere: Vær imøtekommende, forklar en gang til om noen trenger det! Med så mye utstyr, så mange navn, metoder - og det faktum at vi skal lære noe nytt hele tiden, henger en ikke alltid med. De aller fleste bioingeniørstudentene gjør sitt beste, dette er ikke et studium der man kan være lat.

Stikkord:

Bioingeniørstudent, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Utdanning