Kompetanse skal lønne seg – og bioingeniørenes kompetanse må brukes riktig

Kaja Marienborg Kaja Marienborg Kaja Marienborg Fagstyreleder i NITO BFI

NITO BFIs fagstyre har vedtatt nye satsingsområder for perioden 2026-28. Fagstyret ønsker å svare på utfordringene medlemmene kjenner på kroppen i arbeidshverdagen. Satsingsområdene er derfor:

1. Profesjonsutvikling og karrierestruktur

2. Robust og bærekraftig laboratoriediagnostikk

Litt senere i dette innlegget kommer jeg tilbake til hva dette innebærer.

Konkrete tiltak, tettere samarbeid

Hvert nytt fagstyre vedtar inntil tre hovedsatsingsområder for sin treårige valgperiode. Satsingsområdene peker ut retningen for politisk arbeid og prioriteringer i NITO BFI.

Tidligere satsingsområder har blant annet vært synlighet, desentralisert utdanning, spesialistgodkjenning og autorisasjon.

Fra og med fagstyreperioden 2023-25 valgte fagstyret og BFIs sekretariat å endre måten man jobbet med satsingsområder og handlingsplan på. Ved å innføre levende handlingsplaner med konkrete tiltak for måloppnåelse ble det lettere for sekretariatet å rapportere, samt gjøre prioriteringer som knyttet arbeidet tettere til fagpolitisk aktualitet. Vi fortsatte å jobbe innenfor NITO BFIs mandat for å sikre bioingeniørenes autorisasjon, utdanning, faglighet og kompetansebygging, men samarbeidet i tillegg tettere med NITOs tillitsvalgte og ansatte innen området lønn og tariff.

Denne endringen har vært viktig for at NITO BFI lettere skal kunne møte de raske skiftene i helsepolitikken, samtidig som vi fortsetter å jobbe bredt for våre medlemmer.

Vi fortsetter arbeidet

I januar 2026 kom et nytt fagstyre sammen og startet arbeidet med å lage nye satsingsområder for kommende treårsperiode. Forrige periode startet vi med flere store arbeider innenfor autorisasjonens betydning, oppgavedeling, flere fagpolitiske samarbeid, tett samarbeid med utdanningene omkring utdanningskapasitet og kompetansepåbygging - og ikke minst synliggjøring av hva bioingeniørkompetansen innebærer.

Dette er arbeid vi skal fortsette med, og som går inn under de to satsningsområdene vi har landet på.

En klar og tydelig retning

I starten av 2026 samlet fagstyrets medlemmer sine hjertesaker og jobbet frem seks foreløpige satsingsområder. Videre inviterte vi alle de rådgivende utvalgene og Yrkesetisk råd (YER) til et fellesmøte, hvor vi presenterte argumentene og bakgrunnen for de foreløpige områdene.

De rådgivende utvalgene og YER arbeidet seg gjennom områdene og ga klare og tydelige tilbakemeldinger, som fagstyret tok med seg i det videre arbeidet. Etter et fruktbart og engasjerende fellesmøte pekte det seg ut to klare områder som drar nytte av tidligere arbeid, men som også peker ut en klar og tydelig retning - i tråd med NITO BFIs mandat og det våre medlemmer brenner for.

Et svar på utfordringene medlemmene står overfor

De to satsningsområdene, med underliggende mål er:

1. Profesjonsutvikling og karrierestruktur

«Bioingeniøryrket har en tydelig nasjonal karrierestruktur der kompetanse gir reell uttelling i tittel, ansvar og lønn»

2. Robust og bærekraftig laboratoriediagnostikk

«Norske laboratorietjenester er organisert og drevet slik at de er robuste, bærekraftige og bruker bioingeniørkompetansen der den gir størst verdi»

For fagstyret var det avgjørende at satsingsområdene skulle svare på de utfordringene medlemmene kjenner mest på i arbeidshverdagen. Bioingeniører møter økende press på laboratorietjenestene, mangel på kvalifisert personell, høyere krav til effektivitet, rask teknologisk utvikling og stadig mer krevende prioriteringer i helsetjenesten.

Samtidig opplever mange at kompetansen deres ikke blir tydelig nok anerkjent i form av ansvar, tittel, karriereutvikling og lønn.

Derfor ble profesjonsutvikling og karrierestruktur valgt som ett av to hovedområder. Skal helsetjenesten rekruttere og beholde bioingeniører, må det bli tydeligere hva bioingeniørkompetanse er, hvordan den kan utvikles gjennom et helt yrkesliv, og hvordan økt kompetanse skal gi reell uttelling. Dette handler både om faglig stolthet, profesjonens posisjon og medlemmenes mulighet til å utvikle seg uten å måtte forlate faget eller laboratoriet.

Det andre området, robust og bærekraftig laboratoriediagnostikk, ble valgt fordi medlemmene står midt i konsekvensene av en mer presset helsetjeneste. Når laboratoriene mangler folk, når oppgaver flyttes eller deles på nye måter, og når aktiviteten øker uten tilsvarende ressurser, får det betydning for arbeidshverdagen, faglig forsvarlighet og pasientsikkerhet. Fagstyret vil derfor arbeide for laboratorietjenester som er organisert slik at bioingeniørkompetansen brukes der den gir størst verdi, og slik at tjenestene er robuste nok til å møte både dagens behov og framtidige kriser.

Bedre kraft i det fagpolitiske arbeidet

Valget av to satsingsområder handler dermed ikke om å velge bort viktige temaer, men om å samle dem i en tydeligere retning. Utdanning, kompetanseutvikling, spesialisering, rekruttering, oppgavedeling, beredskap, bærekraft og riktig bruk av laboratorietjenester henger tett sammen. Ved å samle arbeidet i to hovedområder får fagstyret bedre kraft i det fagpolitiske arbeidet og større mulighet til å følge opp med konkrete tiltak som merkes for medlemmene.

Dette vil danne grunnlaget for fagpolitisk og bioingeniørfaglig retning de neste årene. Videre vil fagstyret nå, sammen med sekretariatet, jobbe med konkrete tiltak. Vi skal jobbe dynamisk og konstruktivt med satsingsområdene, til beste for våre medlemmer.