Av KIRSTI BERG, vitenskapelig redaktør
MILLIARDER AV KRONER er blitt investert i bortkastet forskning! Det var overskriften på en kronikk som sto i Aftenposten tidligere i år. Det vekket min interesse, siden jeg daglig jobber med å få bioingeniører til å skrive og publisere fagartikler om det som gjøres av forskning, utvikling og innovasjon på arbeidsplassen.
HVA ER BORTKASTET forskning? Jo, det er blant annet forskning som ikke blir publisert og delt med andre. En stor andel av forskningen som gjennomføres, deles aldri. Dette skjer ofte fordi resultatene ikke ble slik man håpet på. Eller kanskje redaktørene i de vitenskapelige tidsskriftene ikke syntes resultatene var så spennende, og avviste artikkelen - selv om det vitenskapelige arbeidet bak manuskriptet var godt nok.
FORSKNING som ikke publiseres er null verdt. Resultater som blir liggende i skuffen er bortkastet arbeid.
MANGE BIOINGENIØRER opplever ikke at de forsker, selv om det rundt om på laboratoriene i Norges langstrakte land daglig utføres arbeid som kan kategoriseres som forskning. Det kan være metodesammenlikninger, holdbarhetsstudier eller innkjøring av nye instrumenter og reagenser. Forskning og utviklingsarbeid henger sammen, og kan være vanskelig å skille. Så lenge det framkommer ny kunnskap, etter prinsipper for god laboratoriepraksis og utført i henhold til vitenskapelige metoder, så er det forskning.
HVORFOR OVERØSES ikke Bioingeniøren med artikler som omhandler nettopp dette viktige arbeidet? «Vi har ikke tid», er gjennomgangstonen, og det skal tas på alvor. Men hvis man ikke rapporterer resultatene – hva er da vitsen med å utføre studien? Er den kun til internt bruk? Hvor er delingskulturen?
HVOR MYE ARBEIDSINNSATS kastes bort på å teste ut metoder eller instrumenter som andre har testet tidligere? Hvor ofte har jeg ikke hørt bioingeniører si eller skrive at «ingen har testet dette før». Stemmer det – eller er det bare at ingen har publisert det før? Nye metoder og instrumenter må tilpasses lokalt. Men hvis noen har gjort det ett sted, så kan det spares mye arbeid om man kunne lese om erfaringer som er gjort av andre før man selv setter i gang.
JEG HØRTE en gang noen bachelorstudenter presentere resultater fra en studie på en ny biomarkør for hjerteinfarkt. De fikk ikke helt til metoden. De hadde fått oppskriften fra en kollega i et annet land – upubliserte data. Jeg syntes det var kjempespennende å høre om. Jeg ba dem skrive en artikkel om arbeidet de hadde gjort. «Men vi fikk det jo ikke til», sa de. Nei, men skriv om det – kanskje andre kan gi dere noen tips. Kanskje andre kan lære av deres feil.
Få det ut!
