En tid for kloke valg

Fra redaksjonen

En tid for kloke valg

Målet for «gjør kloke valg»-kampanjen er å redusere overbehandling og overdiagnostikk. Men denne problemstillingen er bare én av mange som helsetjenesten står overfor. 

Publisert

Endret

Av SVEIN A. LILJEBAKK, ansvarlig redaktør

I ÅR FYLLER «gjør kloke valg»-kampanjen fem år. Den er en norsk avlegger av den internasjonale «Choosing Wisely»-bevegelsen. Målet er å redusere overbehandling og overdiagnostikk. Unødvendige undersøkelser og behandlinger kan være til skade for pasienten. De koster også tid og penger, som kunne vært brukt på en bedre måte.

BLODPRØVER er blant undersøkelsene som peker seg ut. Det blir tatt for mange av dem, og under fanen «Ikke stikk meg uten grunn» forsøker sykehus å stagge prøveflommen.

DET ER INGEN tvil om at det er klokt å unngå undersøkelser og behandlinger som neppe har nytteverdi for pasienten. Men denne problemstillingen er bare én av mange som helsetjenesten står overfor. Et velkjent problem er bemanningskrisen, men er flere sykepleiere det eneste saliggjørende? Gro Jamtvedt, dekan ved fakultetet for helsevitenskap på OsloMet, sa tidligere i høst til NRK at sykepleiermangel tar veldig mye fokus. Andre helseprofesjoner har også viktig kompetanse i møte med «eldrebølgen» og øvrige utfordringer.

Når stadig mer avansert diagnostikk skjer i primærhelsetjenesten og i pasientens eget hjem, må kommunebioingeniøren bli en realitet.

BIOINGENIØRENE ER en av disse «andre». Fagstyreleder Kaja Marienborg forteller i denne utgaven hva som skal være BFIs satsingsområder de to neste årene. Ett av målene er «mer bioingeniørfaglig kompetanse i kommunene». Økt bruk av teknologi er trolig ett av svarene på fremtidens utfordringer. Når stadig mer avansert diagnostikk skjer i primærhelsetjenesten og i pasientens eget hjem, må kommunebioingeniøren bli en realitet. Det vil være et klokt valg å styrke tjenestene med slik kompetanse.

OPPGAVEDELING er en nødvendighet i en helsetjeneste med mangel på personell. I et debattinnlegg i dette nummeret skriver BFI at bioingeniørene trenger andre yrkesgruppers hjelp. Men noen er mer kvalifisert enn andre til å være hjelpere. Et prøveprosjekt hvor portører avlaster sykepleiere (som igjen skulle avlaste bioingeniører) med blodprøvetaking, har skapt debatt. Hvor går grensen for hvem man kan sette ut en oppgave som blodprøvetaking til?

FAGSTYRET MENER å se en utvikling hvor bioingeniørstillinger blir bemannet med personell som ikke er autoriserte bioingeniører. Noe av årsaken til dette kan være bioingeniørmangelen. Vi trenger altså å utdanne flere. Da er det en noe underlig prioritering at regjeringen heller ikke i statsbudsjettet for 2024 satte av penger til grunnfinansiering av studieplasser ved bioingeniørutdanningen i Innlandet.
Et klokt valg? Neppe.

 

Stikkord:

Blodprøver, Oppgavedeling, Tidsskriftet Bioingeniøren