Av SVEIN A. LILJEBAKK, ansvarlig redaktør
(Dette er en lederartikkel. Lederen gir uttrykk for tidsskriftet Bioingeniørens mening om et aktuelt tema.)
KAN DU SI DET på engelsk, så kan du også si det på norsk. Det er budskapet i en kronikk i denne utgaven. Det er Petter Gjersvik, medisinsk redaktør i legetidsskriftet, som har skrevet den. Han oppfordrer fagfolk til å finne gode, norske oversettelser for engelske faguttrykk når de driver med skriftlig eller muntlig formidling.
SOM REDAKTØR i et norsk fagtidsskrift kunne jeg ikke vært mer enig. Men jeg må også skynde meg å innrømme at vi i Bioingeniøren helt sikkert har «syndet» mot denne oppfordringen, og brukt unødvendige engelske uttrykk der det finnes norske. Blar vi i årgangene så tør jeg ikke garantere at det ikke dukker opp en sentinel node eller to, i stedet for det utmerkede vaktpostlymfeknute, eller noen lignende eksempler. Vi kan nok – som mange andre – bli mer bevisste på dette området.
I EN TID hvor det uttrykkes bekymring for at engelsk vil utkonkurrere norsk som akademisk språk, bør vi alle gjøre vårt. Vi kan, som Gjersvik oppfordrer til, foreslå oversettelser av engelske faguttrykk til bruk i norskspråklige artikler og arbeide for å få aksept for dem i fagmiljøene. Vi kan være flinke til å bruke norske ord i stedet for å gripe til engelske uttrykk når vi skriver.
IKKE FORDI det er noe galt med engelsk. Men fordi det er viktig at kunnskap og forskning også formidles på forståelig norsk. Det gjør kunnskapen tilgjengelig for flere enn de få som behersker det engelskpregede faglige stammespråket. Og det støtter opp om norsk som akademisk språk.
Vi må bevare og styrke et morsmål hvor vi kan uttrykke oss vitenskapelig. Norsk må ikke ende opp som et språk kun for det enkle og hverdagslige, mens engelsk erobrer akademia.
Les mer:
Norske faguttrykk fremfor engelske: Hvorfor så vanskelig, hvorfor så lett?
