BIOINGENIØREN forteller i denne utgaven om Francis Dimson fra Filippinene, som gikk «strake veien til norsk autorisasjon». Det er på alle vis en solskinnshistorie. Dimson har bioingeniørutdannelse fra hjemlandet og kom til Norge sommeren 2015. Bare ett år senere var autorisasjonen i boks, og han fikk raskt jobb ved Sykehuset Telemark.
SLIK ER DET IKKE for de fleste som kommer til Norge med bioingeniørutdannelse fra land utenfor EU / EØS-området. Det vanligste er at de må gjennom en vanskelig og langvarig prosess, slik BFIs instituttleder, Lisa Husby Sande, gjør rede for i en annen artikkel i dette nummeret. Er man så uheldig at man kommer fra et land i krig, hvor samfunnsinstitusjonene ikke fungerer, kan det være nesten umulig å bevise kvalifikasjonene sine som bioingeniør. Det samme gjelder hvis opprinnelseslandets dokumentasjonsprosesser avviker fra Norges.
Det må bli lettere å få praksisplass ved norske medisinske laboratorier.
BFI MENER løpet frem mot autorisasjon for utenlandske bioingeniører kan bli raskere og mer strømlinjeformet, uten at det går ut over kvalitetssikringen av kandidatene. Blant annet må det bli lettere å få praksisplass ved norske medisinske laboratorier.
DET ER LETT å være enig i den konklusjonen. Innvandrere bør få muligheten til å bruke sin kompetanse, uten å først måtte stange i unødvendig byråkratiske hindringer i årevis. Å ha innvandrere gående i lang tid, ledige eller i jobber de er overkvalifisert for, er dårlig for trivsel og selvfølelse, dårlig for integreringen og dårlig samfunnsøkonomi, rett og slett.
BFI er i dialog med Helsedirektoratet om utenlandske bioingeniørers problemer. Vi håper direktoratet hører nøye etter og handler raskt.
Les også:
Strake veien mot norsk autorisasjon
Autorisasjon for utenlandske bioingeniører er en vanskelig og langvarig prosess
