I aprilutgaven av Bioingeniøren har vi loddet stemningen blant et knippe tillitsvalgte og bioingeniører. Gjennomgangstonen er en noe resignert erkjennelse av at resultatet i frontfagsoppgjøret utgjør «taket». Høyere enn det kommer man ikke. I år betyr det i så fall en ramme på 2,4 prosent. Det er hva LO og NHO ble enige om da de forhandlet i midten av mars.
FRONTFAGSMODELLEN står helt sentralt i norske lønnsforhandlinger. Den innebærer at konkurranseutsatt industri forhandler først, og resultatet danner en norm for andre tariffområder. Ifølge Senter for lønnsdannelse har modellen stor betydning for de gode resultatene man ser i norsk økonomi over tid: økt kjøpekraft, relativt lav ledighet, kontrollert lønnsutvikling.
"Kravene til kompetanse og effektivitet øker, uten at lønna stiger tilsvarende."
Men det skaper også frustrasjon når frontfaget blir en tvangstrøye. Som foretakstillitsvalgt Vigdis Fjeld i Helse Bergen sier: «Frontfaget er med på å sikre lønnsutvikling, men gir ikke rom for et sårt tiltrengt lønnsløft for våre medlemmer».
BIOINGENIØRENE forteller om en arbeidshverdag hvor kravene til kompetanse og effektivitet øker, uten at lønna stiger tilsvarende. De sammenligner lønn med andre ingeniører, og liker ikke det de ser.
Slik skal det ikke være! Sykehusene misbruker frontfaget hvis de konsekvent setter frontfagsrammen som tak for hva de vil tilby. Frontfaget skal være en norm for lønnsutviklingen over tid, men det må ikke følges slavisk hvert eneste år.
Helseforetakene trenger mange bioingeniører i årene som kommer. Den sikreste metoden for å rekruttere de ansatte man ønsker seg, er å tilby en lønn de er fornøyd med.
Les også:
Disse bioingeniørene har ikke store forventninger til årets lønnsoppgjør
