CRISPR ER DET NYE innen molekylærbiologiske teknikker. Metoden er anvendelig både for å ødelegge et gen eller reparere det, og den ser ut til å virke i alle celletyper – også hos mennesker. Vi snakker om en revolusjon!
Det hevdes at det ikke er et spørsmål om opphavspersonene skal få Nobelprisen for dette unike verktøyet, men når. Og grunnen til at prisen ennå ikke er delt ut, er visstnok en delikat krangel om patentrettigheter for teknikken.
Regulering må til, men hva skal tillates?
Å ENDRE DNA har vært gjort lenge – sågar er det pensum i naturfag på videregående skole. Med tradisjonelle teknikker kan man sette inn et nytt gen – med CRISPR kan man skifte ut en base med høy presisjon, svært effektivt. Tidligere lyktes man kanskje med å modifisere én av en million celler, med CRISPR er suksessraten opp mot 80 - 90 prosent!
I NORGE HAR VI et strengt lovverk. Det er kun lov å endre gener på celler i forskningsøyemed. Og det er totalforbudt å bruke CRISPR-teknologi på humane embryo. Å skifte ut en base i et embryo kan i teorien avgjøre om det skal utvikle seg et friskt eller et sykt barn. Men endring av gener i et embryo er risikosport, én base feil kan ha enorme konsekvenser. I Sverige er det lov å bruke CRISPR på embryoer i forskningssammenheng, mot at de destrueres innen 14 dager.
NYE TEKNIKKER kommer, og det er lov å være skeptisk. Sorteringssamfunn og designerbabyer er noe de fleste av oss tar avstand fra. Regulering må til, men hva skal tillates? Les artikkelen om CRISPR, og tenk sjøl!
