Av Sunniva Juliussen, bioingeniør og masterstudent i biomedisin
(Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger.)
Vi bioingeniører gjør en utrolig viktig jobb i samfunnet. Vi deltar i den viktige prosessen med diagnose, behandling og oppfølging av pasienter. Vi arbeider både med helse og teknologi og teknologien går fremover, men er vi nok opptatt av at vi også skal være en del av å videreutvikle denne teknologien?
Jeg opplever dessverre at det er for lite snakk om videreutvikling av yrkesgruppen vår. Mange, og kanskje spesielt de i grunnstilling, føler på at det raskt oppstår en automatikk rundt dette med å jobbe i rutine, og at man til slutt ikke tenker over hva man gjør en gang – det går bare av seg selv. Men - er dette bra?
Jeg tror ikke jeg er alene om å oppleve mangel på utfordringer og ønsker meg en tur utenfor komfortsonen iblant. Jeg kjenner på en iver, fordi faget er så viktig for meg, og har et stort ønske og behov for å videreutvikle meg. Det å våge seg utenfor komfortsonen er skummelt, men det gir oss alle noe. Den godfølelsen man får etter å ha gjennomført noe som man opplevde som skummelt, er uerstattelig. Den bygger oss opp som individer og det fører oss videre i livet. Økt fokus på faglig påfyll er viktig for å utvikle oss som bioingeniører, men ikke minst som mennesker. Vi er ikke på jobb kun for å jobbe, men også for å lære og heve egen kompetanse.
Å ta en mastergrad må lønne seg
Vi må snu blikket og se fremover. Det er tid for å tenke nytt, utvikle fremtidens bioingeniører og finne frem muligheter og løsninger vi ikke har tenkt på før. Det bør innføres flere masterstillinger dekket av arbeidsgiver, nettopp fordi det foreligger et behov for at personalet utvikler seg i takt med teknologien. Dessuten krever dagens - og spesielt fremtidens - arbeidsmarked at vi kan flere fag for å utføre jobbene.
Det å ta en mastergrad skal lønne seg, og lønnstillegget for graden må høynes mer enn hva det ligger på i dag. I tillegg til dette må flere spesialstillinger opprettes, slik at de som ønsker å begi seg ut på nye utfordringer faktisk får muligheten til det. Flere masterprogrammer direkte rettet mot bioingeniører må etableres, og det er vi som må jobbe sammen for å få dette til. Det er ikke viktig bare for dagens bioingeniører, men også fremtidens. Å vite at man kan ha muligheten til relevant og spesialisert videreutvikling, kan trekke flere søkere til bioingeniørstudiet.
Behovet for høyere kompetanse øker
Videreutdanning i form av mastergrad skal ikke være den eneste muligheten for videreutvikling. Læring og kompetanseutvikling kan også skje på arbeidsplassen i form av frokostmøter med kompetansepåfyll, webinarer eller podcast. Innføring av flere kurs som går over en kort periode er også et alternativ som kan gi den enkelte arbeidstaker en spesifikk kompetanse, i tillegg til at det må finnes bestemte goder for denne kompetansehevingen.
Vi lever lengre og blir stadig flere mennesker i Norge. Dette kommer ikke bare til å øke behovet for bioingeniører, men også en høyere kompetanse – en bredere forståelse av faget og profesjonen. Oppdatering av kompetanse vil gi oss bioingeniører belønning ved at vi leverer bedre på jobben, føler på en sterkere motivasjon, samtidig som vi skaper muligheter for egen karriere fremover. Betydningen av dette er enorm og det er viktig å belyse dette temaet mer enn noen gang.
