Hva skal vi med spesialistgodkjenning for bioingeniører?

Debatt

Hva skal vi med spesialistgodkjenning for bioingeniører?

Mastergrad er ikke løsningen for alle. Spesialistgodkjenning er en kilde til faglig fordypning og videreutvikling som er oppnåelig i kombinasjon med full jobb, skriver Vibeke Furuly.

Publisert

Endret

Spørsmålet dukker stadig opp i ulike fora: Vi har jo mastergrad, så hva skal vi med spesialistgodkjenning?

Jo, nå skal dere høre. Selv om flere mastergrader har blitt mer tilpasset sykehuslaboratoriene, har de fortsatt en akademisk tilnærming. De er ikke alltid like rettet mot oppgavene i arbeidslivet. Spesialistgodkjenningen gir deg mulighet til å dokumentere din kompetanse på bakgrunn av arbeidserfaring, kursdeltakelse, videreutdanning, formidling av kunnskap og annen faglig aktivitet som bidrar til å fremme fagmiljøet på ditt laboratorium.

Også spesialistgodkjenningen inneholder et element av formell utdanning, siden et av kravene er studiepoeng fra høgskole eller universitet. Med NITOs godkjenningsbevis i hånda kan du dokumentere at du har kunnskap og oppdatert kompetanse på ditt fagområde!

En alternativ vei

Spesialistutdanningen er ikke ment som en erstatning for mastergrad, men som et alternativ. Selv om man ønsker å fordype seg i faget sitt, er ikke mastergrad løsningen for alle. Spesialistgodkjenningen for bioingeniører er ingen enkel løsning, men skal være en kilde til faglig fordypning og videreutvikling som er oppnåelig i kombinasjon med full jobb.

Spesialistutdanningen er ikke ment som en erstatning for mastergrad, men som et alternativ. 

Dette forutsetter vel å merke et tett samarbeid med ledelsen. Det er ikke meningen at du som arbeidstaker skal gjennomføre hele spesialistgodkjenningen uten samarbeid med arbeidsgiver.
Arbeidsgivere som legger til rette for relevant kompetanseheving for sine ansatte får gjerne motiverte, kvalifiserte, engasjerte og lojale medarbeidere.

Du kjenner kanskje ikke en bioingeniør med spesialistgodkjenning? Jeg kjenner mange! For jeg er så heldig å kunne så et frø og se at det bærer frukter. I hvert fall så en idé, en idé om at det er mulig å dokumentere at man er god i noe uten å bruke to år på en mastergrad.

Ja, hva skal vi så med spesialistgodkjenningen for bioingeniører? Jo, vi vil at bioingeniører skal kunne fordype seg i eget fagfelt, slik at de står godt rustet til å møte dagens utfordringer i laboratorietjenesten med faglig tyngde og selvstendighet.

Kunnskap er ferskvare - og den må vedlikeholdes.

Stikkord:

BFI, Spesialistgodkjenning, Utdanning