Jeg – og mange av kollegene mine - har reagert på intervjuet med Per Fugelli i Bioingeniøren i desember 2010, hvor han fortalte om sine erfaringer med robotlignende prøvetakere.
For det første kan det diskuteres om hans påstander om generelt dårlig service stemmer. For det andre – hvis det ikke stemmer - er det i hvert fall ikke takket være sykehusledelsen at vi fortsatt har tid og overskudd til personlig oppmerksomhet overfor pasientene.
For hvem er det ledelsen gir honnør til? Det er til dem som tar flest blodprøver. Ære være effektivitet, men for enhver pris?
Jeg kjenner meg ikke igjen i Fugellis beskrivelse av bioingeniører. Jeg er en erfaren bioingeniør på OUS avdeling Rikshospitalet. Jeg er ikke blant de som tar flest prøver, men jeg er veldig bevisst på å ta vare på min prøvetakingskompetanse og utvikle den. Den timen jeg bruker på blodprøvetaking om morgenen gir meg mye krydder i hverdagen, mest i positiv forstand. Jeg er bevisst i mitt møte med pasienten. Ønsker denne pasienten en liten prat eller skal jeg holde lav profil?
Uansett tror jeg de fleste pasienter har et positivt inntrykk av oss.
Siden jeg er så heldig at jeg tar prøver på samme avdeling stort sett hver dag, kjenner jeg mange av pasientene og nesten alle ansatte. Jeg kjenner behovene og ønskene til pasientene og jeg forsøker å huske hvem som ikke ønsker plaster og hvem som ønsker at jeg stikker med butterfly. Bagateller som betyr mye!
Kjært barn har mange navn. Vi bioingeniører har vel alle blitt kalt Dracula, veps, vampyr, blodsuger eller bloddame. Når en pasient bruker slike uttrykk, tolker jeg det som at vedkommende ønsker en liten prat og lager litt spøk og moro ut av en situasjon som han eller hun kanskje ikke liker.
Uansett tror jeg de fleste pasienter har et positivt inntrykk av oss. Jeg tror ikke Per Fugellis oppfatning av bioingeniører reflekterer de faktiske forhold ved de fleste sykehus. Tvert i mot tror jeg de fleste bioingeniører er svært bevisste på service og vennlighet til tross for sykehusenes mål om effektivitet.
I den grad bioingeniører gir kvalitet og ikke bare kvantitet, samt personlig service og ikke bare effektivitet, er det takket være dem selv. Ledelsen ved sykehusene oppmuntrer ikke til personlig service i tider hvor budsjettfokus og samlebåndproduksjon er det som teller.
Av Hanne Rüber