Bioingeniør - en tittel for evig?

Bioingeniører tar høyere grader og deltar i viktige forsknings- og utviklingsprosjekter. Skal det bli synlig må de fortsette med å bruke bioingeniørtittelen. Illustrasjon: iStock

Debatt

Bioingeniør - en tittel for evig?

Økt synlighet er et av BFIs satsingsområder. Vi mener at bioingeniører med en master- eller doktorgrad kan bidra til dette ved at de også velger å beholde bioingeniørtittelen. 

Publisert

Endret

Av  Kirsti Berg (1), Bioingeniør, PhD i klinisk medisin, Anne Katrine Kvissel (2), Bioingeniør, PhD i biokjemi, Marit Næss (3), Bioingeniør, PhD i samfunnsmedisin, Hege Smith Tunsjø (4), Bioingeniør, PhD i mikrobiologi 

  1. Lektor, Thora Storm videregående skole og vitenskapelig redaktør i Bioingeniøren  
  2. Førsteamanuensis, bioingeniørutdanningen ved Universitetet i Agder og vitenskapelig redaktør i Bioingeniøren 
  3. Daglig leder ved HUNT forskningssenter og biobank 
  4. Førsteamanuensis, bioingeniørutdanningen ved OsloMet 

I dag er det mange bioingeniører med master- eller doktorgrad i Norge. Det er ikke lenger en kuriositet eller et unntak at bioingeniører tar en MSc eller en PhD. Dette viser at bioingeniørene bidrar i, initierer og leder viktige forsknings- og utviklingsprosjekter. Hvorfor er disse så lite synlige? En forklaring kan være at mange slutter å bruke bioingeniørtittelen når de får en høyere grad.  

Våre søk viser at leger med doktorgrad i all hovedsak titulerer seg som MD, PhD. Hvorfor skriver ikke vi «Bioingeniør, PhD»? Eller «Bioingeniør, MSc»? Vi har snakket med flere bioingeniører med PhD som forteller at de ikke jobber som bioingeniør lenger, identiteten deres er helt andre steder. De hevder også at mye av det arbeidet de gjør kunne vært gjort av helt andre yrkesgrupper, for eksempel biologer. Som en professor med bioingeniørbakgrunn uttrykte:

“Det er vel ikke helt riktig å si at jeg ikke kjenner meg som bioingeniør lenger- den identiteten ligger jo i bunn. Men som professor og gruppeleder er det annen type kompetanse som er viktig/viktigere enn det bioingeniørfaglige.  Som f.eks. å ha god faglig oversikt, fungere som prosjektleder og veileder for stipendiater og andre studenter, skrive søknader og undervise. Jeg tenker at bioingeniørutdanning er en super vei inn i forskningen, men at det ikke er gitt at man blir en bedre professor om man er bioingeniør i bunn eller om grunnutdanningen er noe anna”. 

Dette er vi helt enige i. Vårt poeng er at bioingeniørbakgrunnen representerer en kompetanse man med stolthet kan bære med seg videre – selv etter lang videreutdanning.

Bioingeniørfagets mange muligheter 

Det er mange aspekter ved bioingeniørfaget. Som utdannet bioingeniør er man i sjiktet mellom helse og teknologi. Vi er faglig utdannet til å betjene store og avanserte instrumenter, samtidig som vår utdanning også har gitt oss en god forståelse og innsikt i det medisinske fagfeltet. Vi har solid kunnskap innen metodikk og en unik bakgrunn i kvalitetsarbeid. Det er både etiske og menneskelige aspekter ved bioingeniørfaget, og de yrkesetiske retningslinjene er godt fundert hos alle bioingeniører. Breddekompetansen gir oss et overblikk og gjør at vi kan være bindeledd mellom flere fagfelt.  

Som bioingeniører har vi en fagbakgrunn som setter oss i stand til å kunne følge et akademisk løp i mange retninger, nettopp fordi vi har en grunnutdanning som er ispedd så mye!  

En gjennomført PhD gir kompetanse til å utøve selvstendig forskning. Uansett hvilket tema man har fordypet seg i, gjør det en i stand til å forstå hva vitenskapelig forskning innebærer; etiske krav, forventninger til omfang av kunnskap, regelverk som gjelder ved vitenskapelig kunnskapsformidling. At noen bioingeniører velger å ta en høyere akademisk grad, er helt sentralt for at bioingeniører kan ta hånd om utviklingen av eget fag.  

Så hvorfor beholdes ikke bioingeniørtittelen etter videre utdanning? Ligger noe av utfordringen nettopp i bredden og tidlig spesialisering? Det benyttes ulike definisjoner på bioingeniørfaget, noe som kan virke splittende heller enn samlende, avhengig av hva som vektlegges. Når spesifikke bioingeniøroppgaver framheves i diskusjoner om identitet, kan det føre til at mange ikke kjenner seg igjen i de ulike definisjonene. Dermed får ikke vår allsidighet og felles kjernekompetanse den anerkjennelsen og respekten den fortjener.   

Bioingeniør - en tittel med betydning etter videre utdanning 

Vi er fire bioingeniører med PhD i ulike fagfelt. Vi har alle erfart at bioingeniørtittelen “forsvant” litt underveis, men nå velger vi igjen å bruke den som en del av den totale tittelen vår. Dette har skjedd gradvis og kanskje etter en bevisstgjøring. Vi anerkjenner hverandres ulike kompetanse, men finner et felleskap i vår bioingeniørbakgrunn - en grunnstein innen medisin, vitenskap og teknologi.  

Vi ønsker å synliggjøre vår bakgrunn, vår profesjon og vår identitet. Å være bioingeniør bærer med seg en stolthet om nøyaktighet, innsikt og overblikk. Det er en tittel som flere av oss bør bruke også etter oppnådd høyere akademisk grad. Vi mener det er viktig for å synliggjøre faget. For vi har et fag – på tvers av all vår ulikhet!     

Stikkord:

BFI