Av GRETHE HAUGLAND HALVORSEN, medlem av Yrkesetisk råd
Den som skal være kollegastøtte må få opplæring og trening for å fungere godt i rollen. Det bør være et nært samarbeid mellom leder og kollegastøttene, og det må tilrettelegges godt sånn at tilbudet kan benyttes. Ordningen er basert på likemannsprinsipp og er ikke «helsehjelp», men skal tilby en god kollega å snakke med ved belastende situasjoner, når vi har normale psykiske reaksjoner på unormale hendelser.
En med interesse for andres beste
Vi som jobber i helsevesenet, opplever belastende situasjoner som vi er lite forberedt på. Det kan være akutte, dramatiske pasientsituasjoner, alvorlig syke barn, etiske dilemmaer eller sviktende prosedyrer. Når noe «treffer» oss trenger vi en trygg person å snakke med, en vi har tillit til. Kollegastøtten skal være en god kollega med interesse for andres beste, en som har taushetsplikt og respekt for den andres opplevelse av «katastrofen».
Når noe «treffer» oss trenger vi en trygg person å snakke med, en vi har tillit til.
Kollegastøtteordning må være ledelsesforankret. Ordningen krever litt ressurser, men investeringen er liten hvis den kan forebygge stress og utbrenthet. Når en bedrift bestemmer seg for å etablere kollegastøtte, er første punkt å finne ut hvordan denne hører sammen med det øvrige støtteapparatet. Kollegastøtten erstatter ikke lederens vanlige ansvar, og vedkommende skal ikke drive behandling. Oppgaven er frivillig, ulønnet og gjennomføres som en del av det vanlige arbeidet.
Helsefremmende arbeidsmiljø
Hvordan vi har det på jobben betyr mye for den psykiske helsen vår. Godt samspill er viktig for arbeidsmiljøet. Produktivitet, trivsel og motivasjon har også betydning. Alle kan bidra til å skape et godt miljø på jobben. Det gjelder både ansatte og ledere.
Arbeidsgiver har ansvar for at arbeidsmiljøet er forsvarlig og at det samsvarer med regelverket som er gitt i arbeidsmiljøloven. Men også arbeidstakerne plikter å bidra i det organiserte arbeidsmiljøet, blant annet ved å medvirke til at tiltak knyttet til helse, miljø og sikkerhet (HMS) settes i verk.
Men hva betyr det at arbeidsmiljøet er helsefremmende? Det handler både om at arbeidsplassene er trygge med hensyn til luft, lyd og sikkerhet – og at vi som jobber sammen er opptatt av å lage et helsefremmende og trygt psykososialt arbeidsmiljø.
Rådet for psykisk helse lagde for noen år siden ti råd for et godt arbeidsmiljø. Her er noen av dem - de virker fremdeles!
- Ros og smil smitter – prøv, og du vil se at det virker
- Bry deg om og vær hjelpsom – slik at andre føler seg sett
- Lytt til andre og vær tydelig på det du sier
- Unngå mobbing – alle har rett til å bli tatt på alvor
- Vær interessert i det andre gjør – det er nyttig å lære av hverandre
- Gi folk sjanser – det er lov å gjøre feil
- Ha en inkluderende tone og bruk gjerne humor
By litt på deg selv
I BFIs yrkesetiske retningslinjer punkt 7 står det at «bioingeniørene viser respekt for og ivaretar sine kollegaer». I punkt 8 står det at «bioingeniøren respekterer andre yrkesgruppers fag- og ansvarsområde». Ofte er det de små tingene som skaper det gode arbeidsmiljøet; den korte hyggelige småpraten i vaktskiftet eller i lunsjen - de små, men viktige tingene som å si «god morgen» og «ha det bra». By litt på deg selv gjennom å fortelle litt om både oppturer og nedturer i livet. Slik legger du opp til en mer åpen og god atmosfære. Humor smitter, og den som slår av en vits får mange glade smil tilbake.
Vær dessuten raus med å gi dine kollegaer ros når de har gjort noe bra. Husk at også ledere trenger tilbakemeldinger. Ta ansvar. Sett koppen din inn i oppvaskmaskinen, tøm kaffefilteret, fyll papir i printeren og vis at du bidrar til de små fellesaktivitetene. Sett opp noen mål hver måned og involver kollegaer og ledelsen ved behov. Husk at «det enkle er ofte det beste», men du må selv bidra.
Kollegastøtten er til for deg! Kanskje du kan bli en kollegastøtte?
