Av GRY ANDERSEN, leder av yrkesetisk råd
De nordiske bioingeniørorganisasjonene møttes under NML-kongressen i Oslo i april, og snakket om etikk og framtiden. Vi låner og deler materiell, eller «stjäl», som en kollega sa, og lærer om etikk fra hverandre. Vi deler også utover det nordiske samarbeidet i de internasjonale organisasjonene.
Vi var fire bioingeniører fra Sverige, Finland, Danmark og Norge som snakket sammen på scenen om hvordan vi kan bruke vår erfaring og kompetanse innen ledelse, etikk og etisk refleksjon til å gi annen eller ny innsikt i problemstillinger som berører bioingeniører.
Tilnærming gjennom verdier og etisk refleksjon
Vi møtes nordisk, vi snakker engelsk, og er nysgjerrige. Det bidrar til at vi samtaler på en annen måte, fordi vi må roe ned og tenke oss om en liten halv eller hel grad innen vi snakker på et annet språk enn til vanlig. Selv en halv grads justering gir mye endring på sikt når det beveger seg mot det vi ønsker å få til. Vi var innom temaer som mangel på bioingeniører, mer generalisert arbeid, påvirkning av arbeidsmiljøet, hvordan vi må jobbe med rekruttering og om hvordan vi forbereder oss for framtidens medisinske laboratorier. Har vi tid og trenger vi virkelig å bruke tid på etikk når vi allerede har så mange problematiske situasjoner? Hvordan kan etisk tilnærming og refleksjon bidra til å finne løsninger?
Det vi landet på er at dette handler om hverdagen, hvordan vi bruker den og hvordan våre ledere må forberedes for å legge til rette for verdi- og etikkdiskusjoner. Det handler om kommunikasjon og utvikling, og om å bruke gode tider til økt bevissthet for hva som skjer når det oppstår problemer.
To akser
Det er to akser vi må jobbe langs framover for å ivareta helheten og få nødvendig robusthet, og begge trenger aktive ledere. Den ene aksen er stabilisering og rekruttering. Den andre er kjernekompetansen; å prioritere hardere hva bioingeniørene skal jobbe med, som å inngå i team med andre helseprofesjoner og lære opp andre. Veien vi skal inn på skal håndtere det som er svært spesialisert, det som er generelt og det som ligger mellom. Helsetjenestene som tilbys framover må være mer integrert mellom hjem, primær- og spesialisthelsetjenesten.
Like, men ulike
Utfordringene vi har i de nordiske landene er ganske like, men treffer noe ulikt i tid. Tilnærmingen og tenkingen rundt utfordringene vi har er på noen områder like, men også ganske forskjellige. Det er mulig at vi har vært for langsomme med å ta inn at vi må planlegge for hvordan vi kan klare oss med færre folk. Hvilke dilemmaer vi må ta stilling til og hvordan må arbeidet legges opp? Hvor åpne er vi for at også andre faggrupper og profesjoner skal jobbe i laboratoriene? Hvilke systemer og læringsrutiner må være på plass for å ivareta sikkerhet, kvalitet og lovkrav? Hvordan innretter vi oss for å bruke tiden og energien vår riktig? Hvilken metodikk kreves for at vi skal kunne ha gode diskusjoner?
Dette ønsker vi å finne ut mer om, og yrkesetisk råd følger dette opp med våre nordiske kollegaer. Ønsket er at vi skal ha med noen gode felles verktøy til neste bioingeniørkongress i 2025.
