Av GRETHE H. HALVORSEN,
medlem av BFIs yrkesetiske råd
I dagens samfunn streber mange etter det perfekte. Du skal klare å mestre alt, du skal ikke klage, du skal være lykkelig og du skal bare vise livet fra solsiden. I en verden der alle andre tilsynelatende lever perfekte liv, opplever mange et stort presentasjonspress. Når mange holder fasaden, er det ikke rart at vi rundt blir stresset. Vi føler at vi ikke strekker til og at alle andre har det mye bedre. Men husk at det er lov å feile, det er lov å være sliten og det er lov å føle seg utilstrekkelig.
På sosiale medier kan vi velge ut hvilke øyeblikk av livet vårt andre skal se. Det er gjerne lettest å dele de gode øyeblikkene. Vi kan få inntrykk av at andre alltid er lykkelige. De har perfekte kropper, perfekte forhold, perfekte barn og perfekte hus. De har råd til dyre biler, båt på sjøen, hytte på fjellet og eksotiske ferier. Det er lett å glemme at vi bare får se en del av bildet.
Vår iboende verdighet
Psykisk sykdom øker i befolkningen og mange opplever et press på å skulle prestere - både på jobb og hjemme. Hvordan arbeidsmiljøet vårt er, påvirker også den psykiske helsen. To av tre er innom sosiale medier daglig. Innlegg publiseres raskt og det er ingen «redaktører» som vurderer innholdet.
Bioingeniørenes yrkesetiske retningslinjer punkt 1 sier at «bioingeniøren viser respekt for liv og for menneskets iboende verdighet». Psykisk helse handler om hvordan du oppfatter deg selv og andre, hvordan du har det i hverdagen og hvordan du takler utfordringer. På samme måte som du med små grep kan styrke den fysiske helsen, kan du med små grep også styrke den psykiske helsen. For å ta godt vare på den psykiske helsen er det viktig å være fysisk aktiv, spise sunt, sove nok, være forsiktig med alkohol og søke støtte hos andre.
Å sammenligne seg selv med andre kan gi en opplevelse av å ikke mestre eget liv.
Det er lov å ha det vanskelig. Mental helse bør være like lett å snakke om som fysisk helse. Kommunikasjon på sosiale plattformer har blitt en stor del av livet for mange. Sosiale medier kan gjøre det lettere å komme i kontakt med andre og bidra til møter med likesinnede. Vi er sosiale vesen og trenger sosial kontakt for å ha en god helse. Kontakt med andre kan gi oss en følelse av tilhørighet og er viktig for livskvaliteten. Slik kan sosiale medier motvirke ensomhet. Men sosiale medier kan også bidra til å forsterke ensomhet, når noen opplever at de må ha «likes» og hjerter som bekreftelse på at de er gode nok.
Gode forbilder
Urealistiske forbilder er vanskelig å unngå på sosiale medier. Mediepersonligheter med stor påvirkningskraft, «influensere», fremstilles som «perfekte». Vi får innblikk i menneskers liv der de tilsynelatende har orden på alt. Å sammenligne seg selv med andre kan gi en opplevelse av å ikke mestre eget liv. Kritiske tanker som «hvorfor er jeg ikke god nok, pen nok eller smart nok?» kan lett oppstå. Det er selvdestruktive tanker som påvirker den psykiske helsen.
Men sosiale medier kan også være en kilde til inspirasjon. Noen velger å gi et mer realistisk innblikk i livene sine. Et eksempel er «Helsesista», en helsesykepleier som tar opp helsespørsmål med ungdom. Hun viser at ingen er perfekte og publiserer bilder som også viser de mer realistiske sidene i livet. Det kan gi en følelse av gjenkjennelse og få oss til å føle oss mindre alene.
Som bioingeniører kan vi forsøke å være gode forbilder for kollegaer, barn og for mer sårbare venner ved å by litt på hverdager som ikke er helt perfekte. Det er selvsagt viktig å finne balansen mellom å ta vare på sitt eget privatliv og å vise litt mer ekte hverdagsliv. Det aller viktigste er likevel å se og bekrefte at det bor noe i oss alle som er verdifullt og verdt å like.
Du er mer enn god nok som du er!
