Av MONA PEDERSEN UNNERUD, leder av BFIs yrkesetiske råd
Da jeg skulle vaksinere min førstefødte på helsestasjonen, stilte jeg en del spørsmål om vaksiner, ettersom det på den tiden, millenniumsåret 2000, var snakk om at vaksiner kunne gi autisme. Dette til tross for at jeg var bioingeniør, men jeg var også en bekymret mor som syntes dette lille barnet var så lite og forsvarsløst. Heldigvis er kunnskap makt og «roten til alt godt», så jeg blåste støv av de gamle skolebøkene mine og repeterte min immunologi. Mine barn fikk selvfølgelig sine vaksiner!
Fornuft og følelser
Når man skal ta et valg i livet, må man veie for og imot. Er det et medisinsk valg, kan man velge å høre på ekspertene. Man kan også innhente kunnskap selv og lese seg opp på et område, og ta et veloverveid valg basert på det man har lært, og som ikke kun er basert på følelser. For det er mye føleri om dagen. De fleste har fått med seg Svein Østvik sin opptreden i Debatten hvor han talte «Roma midt imot» om den velkjente PCR-testen. Han «føler at det er noe som skurrer». Selvsagt vil man kunne finne enkelte leger og eksperter som mener noe annet enn flertallet, men det er da man må være kritisk til kildene og opphavet til disse synspunktene. Jeg stoler mer på tall, fakta og vitenskap enn på noen som lar seg styre av følelser og tar sine valg basert på det. Selv ville jeg vært svært forsiktig med å begi meg utpå en diskusjon med en kirurg om for eksempel kikkhullsteknikken, fordi jeg mener «noe skurrer med den». Vi har hver våre fagområder, og godt er det.
Historisk perspektiv
Det siste året har jeg lest en del bøker om pest og pandemier, og lært mer historie enn jeg gjorde på hele grunnskolen! Det sier litt om min tidligere labre interesse for det faget. Det som slår meg, er at det vi opplever nå i 2021 ikke er noe nytt. Det er riktignok nytt for vår generasjon, men ikke i verdenssammenheng. Boka «Pesten kommer. Svartedauden og verdens pestepidemier», som er skrevet av Ole Georg Moseng, professor i historie, tok meg med på en grundig gjennomgang av hvordan verden ble påvirket av pest gjennom flere århundrer. Han skriver om bygd og by, fraflytting, mangel på arbeidskraft, økonomi, velstand og fattigdom, befolkningsnedgang og vekst. Handelsskip ble stanset, folk isolerte seg, de med symptomer på pest som beveget seg utendørs risikerte å bli hengt - og man prøvde legge skylden for denne elendigheten på enkelte folkegrupper.
Jeg stoler mer på tall, fakta og vitenskap enn på noen som lar seg styre av følelser og tar sine valg basert på det
Og til slutt noe fascinerende: Virkemidlene de brukte for å redusere og begrense sykdom og død var akkurat de samme som vi bruker i dag: Isolasjon, reiseforbud og karantene.
Tiltak og trusler
De som mener at vi har mistet vår frihet og våre menneskerettigheter, kan ha godt av å se dette i en historisk sammenheng. For dette er midlertidige tiltak, forhåpentligvis til det beste for deg og meg. Hovedargumentet til en del koronaskeptikere er at sykdommen er harmløs og at det dør færre nå enn før pandemien. Ja det stemmer, men det skjer jo nettopp fordi tiltakene som er innført virker! I tillegg har vi medisinske fremskritt på vår side, som for eksempel vaksiner.
En stor trussel i vår tid er all informasjonen som er tilgjengelig og som drar i hver sin retning. Det kan bli ødeleggende for selve samfunnet. Jeg er stor tilhenger av fornuftig skepsis, og jeg er nok en av dem som hadde brent godt på bålet under heksebrenningene på 1600-tallet, nettopp fordi jeg ikke hadde funnet meg i alt. Så ja til ytringsfrihet og den frie tanke, men nei til at noen skal få ødelegge for dugnaden vi har stått i det siste året med kunnskapsløst føleri.
Det må være slitsomt å våkne opp hver dag med en generell skepsis til myndighetene og samfunnet ellers. Selv er jeg fornøyd med å være fullvaksinert og med den generelle håndteringen av pandemien. Det vi har vært gjennom det siste året vil ha ulike konsekvenser, og det er viktig at vi stopper opp, ser oss tilbake og tar lærdom av dette på godt og vondt. Da vil vi stå bedre rustet neste gang. For en ting er sikkert, dette kommer verden til å oppleve igjen. Om ikke i vår tid, så senere. Og forhåpentligvis kommer det ikke som «julekvelden på kjerringa» neste gang også.
