Av MARGRETE TENNFJORD, bioingeniør, politisk rådgiver i BFI og sekretær for yrkesetisk råd
Det har i den siste tiden pågått en diskusjon i mediene om hvem som skal få mene noe om etiske spørsmål. Den startet med at Henrik Syse, en velkjent filosof og etiker, ble kritisert for sin rolle som rådgiver for Ako Capital og Nicolai Tangen, den nye lederen for Oljefondet. Både journalister og akademikere har deltatt i den offentlige diskusjonen.
Øyvind Kvalnes som selv er etiker, skrev i en kronikk at «det kreves ikke faglig kompetanse i etikk for å vurdere om handlinger er rette eller gale». Espen Gamlund, professor i filosofi, tok til motmæle og svarte at «i motsetning til Kvalnes mener jeg etikere er moralske eksperter som har en autoritet på etikkens område». Han mener etikk ikke er for hvem som helst, og at den derfor bør overlates til etikere.
Etikk er et verktøy for beslutninger
Jeg vil slå et slag for etikk som verktøy for oss alle. Etikk som fag kan defineres som systematisk tekning om moralske problemer og sammenhenger (1). Vi stopper opp og reflekterer over hvordan ting kan være, hva som er rett og galt, godt og vondt, rettferdig og urettferdig. Etisk refleksjon er en metode som dreier seg om å tenke høyt omkring en situasjon eller et tema som oppleves som etisk utfordrende.
Etikk hjelper meg til å legge grunnlaget for beslutninger og begrunne dem godt. Er det lovlig? Er det i samsvar med mine verdier? Er det riktig? Beholder jeg troverdigheten min? Lønner det seg? Lar det seg begrunne? Dette er elementene i en modell som kalles navigasjonshjulet, som er presentert i NITO sitt etikkhefte, utgitt i 2019. Modellen er utarbeidet av Øyvind Kvalnes og Einar Øverenget. I samme hefte presenterer filosof Anne Rose Røsbak Faragen de ulike sidene ved etikk som beslutningsverktøy.
En studie i etiske øvelser
Mens jeg skriver denne artikkelen pågår det en lang og grundig debatt i Stortinget om hvilke endringer i Bioteknologiloven som skal vedtas. I fem timer går debatten og voteringen skjer med et fulltallig Storting. Denne debatten demonstrerer veldig godt for en viktig plass etikk har i vårt samfunn og hvilken betydning den har som verktøy når våre politikere skal velge løsninger, ikke bare for seg selv, men for hvilket samfunn vi alle skal ha.
Etikk hjelper meg til å legge grunnlaget for beslutninger og begrunne dem godt
Det argumenteres for og imot ulike endringer. Historier om konsekvenser fortelles. Hvordan skal vi prioritere og hva skal veie tyngst? Noen politikere stemmer i tråd med egne verdier, selv om det bryter med politikken i eget parti, andre setter lojalitet til partiet over egne meninger. Troverdighet til prosess og argumenter stilles på prøve. Hva skal være lovlig i Norge? Hvilke verdier skal legges til grunn? Det er godt å være vitne til en saklig og respektfull debatt rundt viktige spørsmål. Det er 16 år siden sist loven har blitt endret, så det er på høy tid med en oppdatering. Fire store endringer blir besluttet og resultatet blir historisk.
Evne til etisk refleksjon etterspørres
En annen sak som våre stortingspolitikere har på bordet denne våren, er hvordan vi alle skal holde oss oppdaterte i løpet av arbeidslivet. En ny kompetansereform ble presentert i april.
Både OECD og Holden-utvalget her i Norge vektlegger generiske ferdigheter, evne til etisk refleksjon og bevissthet. Det er den type ferdighet det er behov for, sier Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo til nettavisen Khrono.
Etikk er et verktøy for alle
Som bioingeniører møter vi mennesker i sårbare situasjoner på sykehusene, vi står overfor en teknologisk utvikling som vil komme til å kreve etiske avveiinger og vi skal ta valg som vil påvirke egne og andres liv. Jeg mener at etikk er et verktøy for alle, ikke kun for ekspertene. Om jeg mottar en gave, viser forskning at det bare skal en kaffekopp til for at jeg blir mer positivt stemt. Slik påvirker det mine holdninger til giveren.
Ved avstemningen i Stortinget om Bioteknologiloven, var det kun ni stemmer som avgjorde enkelte av endringene. Hver enkelt representant sine personlige valg avgjorde resultatet, som nå blir gjeldende norsk lov. Om jeg som bioingeniør av ren nysgjerrighet tar en titt på kollegaens prøveresultater, utviser jeg ikke respekt for henne - verken som kollega eller pasient.
Etikk er et verktøy for alle, til hjelp for små og store beslutninger.
- Eide T, Aadland E. Etikkhåndboka. Kommuneforlaget; 2020.
