Det som mange trodde skulle bli en døgnflue, har blitt en uunnværlig del av hverdagen. Det fyller livene våre med muligheter og utfordringer. Av og til får man nok - og må ha en pause. Noen holder seg helt unna, mens andre får tilnærmet panikkangst dersom de er uten tilgang i mer enn noen få minutter. Jeg snakker selvsagt om sosiale medier.
Det er knapt ti år siden sosiale medier kom for fullt inn i livene våre. Måten vi kommuniserer med hverandre endret seg radikalt da sosiale medier ble introdusert. For mange tidligere tause sjeler har sosiale medier blitt et talerør, og det har oppstått nye ord i vårt vokabular som nett-troll, snappe og blogge.
Se og bli sett
Sosiale medier er til for å dele, se og bli sett: Selfies, barns tannfelling og sykdom; foreldre som er stolte eller ute etter sympati. Ikke nødvendigvis noe galt i det, men vi må huske at de små har rett på et privatliv. En ting er valgene du tar på egne vegne, men hva med de som ikke har en egen stemme ennå? Forskere tror at det kan komme reaksjoner når disse uskyldige ofrene en dag blir store.
På sykehus opplever vi at stadig flere tar bilder og deler fra sitt opphold. Pasienter sier at gleder dobles, og at sorg blir lettere å bære når den deles med noen. Blodgivere ønsker å vise sin gode gjerning, og det kan bidra til å verve andre. Sykehusene har retningslinjer for bruk og oppfordrer pasienter og pårørende til å være varsomme.
Det er viktig å huske at også vi som jobber der, skal verne om våre grenser. Det kan gjelde film, bilder eller venneforespørsler. Jobber du på en poliklinikk og treffer de samme pasientene gang etter gang, eller på en blodbank hvor du regelmessig treffer de samme blodgiverne, så får du en relasjon til dem og de til deg. Plutselig en dag kommer det en venneforespørsel fra denne pasienten/blodgiveren. Skaper dette et dilemma for deg? Blir det vanskelig å avvise og forklare?
Ulike dilemma
Det snakkes om flere dilemmaer når det gjelder bruken av sosiale medier. Står du for eksempel som privatperson fritt til å ytre deg og mene hva du vil? Jeg kan ønske å opptre som bare Mona, men jeg er også fagansvarlig i blodbanken og ansatt i Sykehuset Østfold. Betyr det at jeg har en lojalitetsplikt overfor arbeidsgiver, som overgår ytringsfriheten min? Må jeg som leder av yrkesetisk råd leve opp til visse forventninger om hvordan jeg bør oppføre meg på jobb og handle i gitte situasjoner? Hvilken rolle har jeg?
Plutselig en dag kommer det en venneforespørsel (…) skaper dette et dilemma for deg?
En ting er i hvilken grad vi kan utrykke oss om kontroversielle spørsmål eller være uenig med arbeidsgiver, en annen er hvor langt vi er villige til å gå for å få anerkjennelse og «likes». Vi har alle sagt noe som er vanskelig å ta tilbake. Å være «lett på fingeren» kan forklares med å uttrykke spontane reaksjoner på nett, dele eller skrive noe vi angrer på - og må stå for i ettertid. Når noe først er publisert, må vi anta at det er offentlig. Ting sprer seg som ild i tørt gress, og muligheten for å lagre, er der. Plutselig har noen svidd seg og fått brennmerker på sjelen, enten sin egen eller i form av skader man har påført andre. Et kommentarfelt viser nok av eksempler på voksne menneskers ufornuftige uttalelser.
Er det lov eller lurt?
Det kan være klokt å stille følgende spørsmål før man foretar seg noe via sosiale medier: Er det lurt å gjøre dette?
Det er ofte ikke nok bare å sjekke om noe er lov. Det at noe ikke er ulovlig, betyr ikke nødvendigvis at det er greit å gjøre det. Det er ikke forbudt ved lov å være venn med pasienter eller blodgivere på Facebook, men det er kanskje ikke så lurt? Og om jeg vil snakke fordelaktig om for eksempel blodtypedietten, bør jeg gjøre det – med min yrkestittel? Kan jeg tillate meg å snakke nedsettende om et sykehus’ virkemidler for å få vaksinert flest mulig av sine ansatte mot influensa?
Dersom vi alle kan bli litt mer gjennomtenkte i møtet med andre, både i virkeligheten og via skjermen, og mer bevisste på hva vi deler, så tror jeg vi kan finne den gylne middelveien når det gjelder bruk av sosiale medier.
Vi i YER ønsker alle et godt nytt år. Vi er der for dere når dere har dilemmaer på arbeidsplassen. Bruk oss!
