Det er forskjell på liten tid og dårlig tid. Har man det for travelt kan det bli begge deler. Det er så mye som skulle vært gjort. Rapportene skulle vært skrevet, prosedyrene oppdatert, kvalitetskontrollene kjørt, innkallingene sendt, medarbeidersamtalene unnagjort, reagensene bestilt, blodprøvene tatt, svar validert og den nye maskinen innkjørt.
Etikkinnlegget til Bioingeniøren skulle dessuten vært skrevet …
Vi kan alle kjenne oss igjen i noe av dette.
Bra nok!
Vi har en jobb vi skal gjøre, og vi skal gjøre den så bra som mulig. Først og fremst for pasientens skyld. Pasienten skal få riktig behandling, blodgiveren god service og følelsen av å være uunnværlig. Noe han eller hun faktisk er!
Helseforetaket forventer effektivitet og vi bør samtidig kjenne på yrkesstolthet i vårt virke. Om vi ønsker karriere eller vekst, så er det opp til hver enkelt. Vi kan ha samme stilling i alle år og være fornøyd med det, eller vi kan sikte høyere. Begge deler er like bra, for sykehuset er avhengig av begge typer bioingeniører. Felles mål er uansett «å vedkjenne seg sitt bioingeniørfaglige ansvar», som er nedfelt i våre yrkesetiske retningslinjer. I tillegg til at det skal være kvalitet på arbeidet vårt, bør det også være kvalitet på oppførselen.
Det handler ikke om «dine eller mine analyser» på et laboratorium, men om den felles innsatsen man kan gjøre for pasientene og for arbeidsplassen.
Kollegastøtte
I den travle hverdagen er det ikke bare pasientene vi skal behandle med høflighet og respekt. Det gjelder også kollegaene. De vi ser hver eneste dag og som vi kanskje tar som en selvfølge, men først legger merke til den dagen de er borte fra jobb. Det er så lett å glefse til når noen spør om en tjeneste, og du selv står med arbeid til oppover ørene. Lunta kan være kort! Og man skal ikke alltid slippe det man har i hendene for å hjelpe til, men man kan alltid svare på en positiv måte og hjelpe til med å finne løsninger. For det handler ikke om «dine eller mine analyser» på et laboratorium, men om den felles innsatsen man kan gjøre for pasientene og for arbeidsplassen.
Så hvis du selv sitter på vaktrommet med strikketøyet i fanget og med en rykende varm kaffekopp på bordet, og du ser at kollegaen din jobber på spreng, så spør heller om det er noe du kan gjøre. La kaffen bli kald og ta heller en varm kopp sammen etterpå. Det er så lite som skal til. Et smil, et oppmuntrende ord eller bare en stille forståelse av situasjonen.
Utfordringer i Østfold
I Østfold har vi nå stått ovenfor en rekke utfordringer. Sykehuset har flyttet alt sitt utstyr og alle sine pasienter til Sykehuset Østfold Kalnes. Med på lasset har selvsagt de ansatte fulgt. Ansatte i alle profesjoner som har strukket seg til det ytterste for å opprettholde god og forsvarlig drift, samtidig som vi har innredet og etablert en ny, flott arbeidsplass.
Midt oppi dette skjer det en flyktningkrise i Europa, og i Østfold har vi fått nye utfordringer kastet i fanget. Vi skal ta imot 100 - 200 pasienter hver dag til blodprøvetaking i tillegg til de ordinære arbeidsoppgavene. Ermene brettes opp, og det lages vaktlister. Folk skriver seg på og deltar på «dugnaden». Ledelsen har vært gode på informasjon i denne perioden, og har vært flinke til å rose. De har vist takknemlighet for at vi har stilt opp. Da blir jobben lettere.
Vår beste dag?
Igjen vil jeg minne om de yrkesetiske retningslinjene. Punkt 1.1: «Et hvert menneske har i seg selv en iboende verdighet og lik rett til respekt uavhengig av kjønn, alder, kultur, etnisk tilhørighet, religion, politisk oppfatning, sykdom og livssituasjon». Uavhengig av hva man måtte mene om flyktningmottak og flyktninger, for det menes så mangt, også blant ansatte på sykehuset, så er dette mennesker vi bioingeniører må møte i henhold til punkt 1.1. Det gagner alle at disse testene blir tatt.
Slik må vi også møte våre kollegaer. Vi må være rause mot hverandre i en travel hverdag.
Vi vil alle oppleve tunge dager på jobb. Da trenger vi forståelse - ikke kjeft, vi trenger omsorg - ikke kritikk. Et klapp på skuldra er ofte alt som skal til for at dagen blir bedre.
Avslutningsvis vil jeg at dere skal ta med en strofe fra sangen «Vår beste dag» inn i julen, og på jobben:
«Mangt skal vi møte – og mangt skal vi mestre
Dagen i dag – den kan bli vår beste dag!»
