Bioteknologiloven skal revideres, og Bioteknologirådet inviterer til debatt om blant annet assistert befruktning, fosterdiagnostikk, genterapi og forskning på stamceller. Nå har du en unik sjanse til å påvirke loven i den retningen du mener er best, både for enkeltmennesket og samfunnet. Skal for eksempel enslige ha samme rettigheter til assistert befruktning som par? Og hva med eggdonasjon? Det er ikke lov i Norge, men sæddonasjon er lovlig. Er det riktig?
Grip sjansen til å si hva du mener. Sett i gang diskusjonen på jobben og rundt matbordet. Send dine innspill til Bioteknologirådet eller Helsedirektoratet.
Skal barnet ha rett til å vite?
På min arbeidsplass hadde vi en heftig diskusjon om sæddonasjon. Skal barna ha rett til å få vite hvem den biologiske faren er? De som er født etter assistert befruktning ved hjelp av donorsæd, har ved fylte 18 år rett til å få opplysninger om sædgiverens identitet. Verken foreldrene eller sæddonor har rett til denne informasjonen, bare barnet. Bør loven endres slik at sæddonor kan være anonym? Hvem bør man ta mest hensyn til, barnet, foreldrene eller sædgiver?
Jeg mente at barnets behov skal veie tyngst. Barnets rettigheter styrkes ved at det kan velge kontakt med biologisk far og donorsøsken. For mange er det viktig å vite om sitt biologiske opphav. Barnets rett til å vite, fører til at flere foreldrepar forteller barna om hvordan de ble til. En slik åpenhet er tillitsskapende og bra, for en «livsløgn» er vanskelig å holde hemmelig livet ut.
Andre mente at donorer bør få velge å være anonyme. Det kan være vanskelig å vite hvilken livssituasjon man er i 18 år frem i tid. Det kan bli problematisk for donoren, hans kone og deres barn hvis det plutselig står åtte «ukjente» barn og banker på døra.
Knapphet på donorsæd
Et annet argument for anonymitet, er at det er vanskeligere å rekruttere donorer når de ikke kan være anonyme. Knapphet på donorsæd fører igjen til at kvinnene behandles med dyrere og mer belastende teknikker ved assistert befruktning. På den andre siden tvinges giveren til å vurdere donasjonen nøye slik at han forhåpentlig ikke angrer i ettertid. Omtrent halvparten av sædgiverne i Norge har barn fra før. De vet hva det vil si å ha barn.
Åpenhet for alle
Noen mente at åpenhet burde gjelde både barn og donor. Sædgiver kan ha gode grunner til å vite identiteten på sitt avkom. Bør hans ønske om å møte barna sidestilles med barnets ønske? Ved sykdom kan for eksempel et barn være organdonor. Dette siste var vi veldig uenige om. Vi diskuterte om det var etisk riktig å ha barn som reservelager. Diskusjonen fikk meg ikke til å endre standpunkt, jeg mener fortsatt at barnas rettigheter veier tyngst, men det ga meg ny innsikt.
Se retten og vrangen på livets vev
Spørsmål knyttet til assistert befruktning engasjerer fordi det berører våre grunnleggende verdier. Debatten blir følelsesladet fordi mange har et sterkt ønske om å få egne barn. Forskning og teknologi gir stadig nye muligheter, mens lovgivingen må sikre etisk forsvarlighet. I våre yrkesetiske retningslinjer står det: «Bioingeniøren engasjerer seg i etiske og miljørelaterte utfordringer som eksisterende og ny teknologi kan medføre».
Bioingeniører har fagkunnskap og erfaring. Selv om vi ikke har svarene, må vi være med på å stille de viktige spørsmålene.
Vi kan bidra til å se både retten og vrangen på «livets vev».
