Jeg har ikke vært borti mikrobiologifaget siden jeg ble utdannet for snart 20 år siden, men jeg har flere ganger hatt glede av antibiotikaenes vidunderlige effekter og egenskaper i løpet av disse årene. Derfor lot jeg meg engasjere, både som nysgjerrig bioingeniør og sårbar privatperson.
Krig versus infeksjon?
Jeg leste blant annet om første verdenskrig, som startet for hundre år siden. Det var nød og elendighet. Soldater døde, ikke bare som følge av kamphandlinger, men også i hopetall på grunn av sårinfeksjoner og sykdommer. I senere tid har det vist seg at det faktisk døde flere av infeksjoner enn av selve krigshandlingene. Under andre verdenskrig var det annerledes. Da var det selve krigen som var den fremste dødsårsaken. I mellomtiden hadde nemlig Alexander Flemming oppdaget penicillinets egenskaper. En medisinsk revolusjon! Han advarte mot feilbruk, både overforbruk og underdosering. Frykten var at mikrobene ville slå tilbake i form av resistens.
Han skulle få rett.
Kurven peker feil vei
Til tross for at WHO har definert antibiotikaresistens som et globalt helseproblem, gjør myndighetene i flere land lite for å bekjempe det. Man kan få kjøpt antibiotika i vanlige butikker, og det brukes ofte ukritisk. Istedenfor å se an sykdommen noen dager, gripes det for fort til antibiotika.
Ifølge EU regner man med at 25 000 årlige dødsfall i EU/EØS-området er knyttet direkte til antibiotikaresistens. Det sies at jo lenger øst og jo lenger sør man kommer i Europa, jo større er sannsynligheten for at man blir behandlet med antibiotika. I Hellas bruker man dobbelt så mye per innbygger som i Norge. Spania og Italia ligger også høyt oppe på lista. Et land som skiller seg positivt ut med langt lavere forbruk enn til og med Norge, er Nederland.
For kurven peker feil vei, også i Norge. Antibiotikabruken til nordmenn har økt med tolv prosent de siste sju årene, selv om det ikke har skjedd endringer i sykdomsbildet.
Mye antibiotika i landbruket
Det brukes også store mengder antibiotika i landbruket, ofte som forebyggende medisin i dyrefor fordi det er lønnsomt: Mer produksjon, mer penger, «friskere» dyr og billigere mat til forbrukeren.
I Norge er vi foreløpig bedre stilt enn mange andre land. En sammenligning av 26 europeiske land, gjort av EU-organet European Medicines Agency (EMA), viste at Norge ligger desidert lavest i bruk av antibiotika i matproduksjon. Vi bruker en tredjedel av det Sverige bruker, mens Danmark bruker 10 ganger så mye som Norge og Tyskland 50 ganger mer.
En tankevekker
Antibiotikaresistens er et globalt helseproblem, vi har derfor alle et ansvar for å bidra. Det vil komme oss selv til gode en gang. Hvis antibiotika ikke lenger kan ta livet av bakterier, kan noe så enkelt som en urinveisinfeksjon, halsbetennelse eller et skrubbsår, bli dødelig. Sykdommer vi i dag ikke lenger frykter, kan i fremtiden ta livet av oss. Ved nesten all kirurgi er vi avhengige av antibiotika. Mye vil stoppe opp, hvis vi mister effekten av vår medisinske hjelper.
Still deg derfor følgende spørsmål neste gang du er sår i halsen og på sydentur: Er det riktig å kjøpe medisin og ta den, bare sånn i tilfelle? Det kan jo være et virus?
Og hva med maten? Kanskje vi burde gjøre mer bevisste valg, for eksempel undersøke hvor kjøttet kommer fra.
Redaktøren i Aftenposten Innsikt, Tine Skarland, sier det slik: «Å velge bort antibiotika i de tilfellene kroppen kanskje klarer å hamle opp selv, er et lite, men viktig enkeltbidrag. Belønningen er å få lov til å håpe at det finnes virksomme antibiotika en gang vi måtte trenge det enda mer».
Norsk julegris
Artikkelen jeg leste denne vakre sommerdagen, var dyster fra A til Å. Hvis vi ikke gjør noen grep, kommer fjærkrekjøttet til å være fullt av antibiotika og resistente bakterier. Det kommer til å gå «den veien høna sparker».
Enkeltbidraget fra meg blir å spise norsk ribbe til jul!