Av: Kristin Løes, medlem av yrkesetiske råd
Hun var en pioner for bioingeniørfaget, og ledet bioingeniørutdanningen på Ullevål i nesten 30 år. I talen ga hun oss et bilde av disse første årene, og avsluttet altså med ordene ”glem ikke pasienten”. Tilhørerne nikket og var enige.
Dette har også vært utgangspunktet for mitt engasjement i etikkarbeidet.
Pasienten er viktigste inspirasjon
Bioingeniørfaget, utdanningen og profesjonen har utviklet seg mye på disse femti årene. Det har påvirket fokuset vårt, holdningen til faget og yrkesidentiteten. Da jeg ble utdannet tidlig på 70-tallet, var vi veldig bevisste på at vi var helsearbeidere, og jeg har holdt fast på den identiteten. For mange av oss er pasienten den viktigste inspirasjonen i arbeidet. Møtet med pasienten kan være kort, men setter allikevel spor. Selv bioingeniører som har arbeid uten direkte pasientkontakt, kan ha pasientens ve og vel som hovedmål
Knud Ejler Løgstrup, dansk teolog, filosof og professor i etikk, sa i boka «Den etiske fordring» (Danske Gyldendal 1956):
«Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre uden at han holder noget af dets liv i sin hånd. Det kan være meget lidt, en forbigående stemning, en oplagthed, man får til at visne, eller som man vækker, en lede man uddyber eller hæver. Men det kan også være forfærdende meget, så det simpelthen står til den enkelte, om den andens liv lykkes eller ej.».
Dette er kloke ord å ta med i møte med pasienter og pårørende, også ved håndtering av pasientopplysninger eller biologisk materiale.
Profesjonsetikk i hverdagen
BFI er opptatt av etikk. Vi har Yrkesetisk råd (YER) og egne yrkesetiske retningslinjer. Grunnleggende i retningslinjene er respekten for liv og for menneskets iboende verdighet, respekten for pasientens rett til informert samtykke, autonomi og integritet. BFI og YER er også opptatt av etiske spørsmål knyttet til fag, kolleger, arbeidsplass, forskning og miljø. Ofte er det pasienten som er i fokus både i overordnede debatter og i konkrete etiske saker.
I 2005 laget YER etikkheftet «Etikk for bioingeniører. Etisk refleksjon for engasjerte bioingeniører». Heftet er ment som et hjelpemiddel for å ta opp etikk og etiske dilemma som bioingeniørene møter i sin daglige arbeidssituasjon. Det er godt egnet til selvutvikling, som studiehefte på arbeidsplassen og til undervisning. Heftet er nå under revisjon og skal være ferdig sommeren 2013.
Men retningslinjer, teori og idealistiske bioingeniører er ikke nok. Hvis vi ønsker at dette skal være verdier som kjennetegner oss som profesjon, må vi sammen øke den etiske kompetansen på arbeidsplassene. Vi må skaffe oss kunnskap og rydde plass til de etiske debattene, og vi må øve oss sammen. I slike grupper er vi alle likeverdige bidragsytere, det finnes som oftest ingen fasit.
Etisk kompetanse
Kompetanseutvikling er et felles ansvar for den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver. En viktig del av kompetanseutviklingen er etisk refleksjon i det daglige arbeidet. Da kan vi ta med oss observasjoner og erfaringer inn i det kollegiale fellesskapet. Ved å dele med hverandre kan vi utvikle vår egen kompetanse og skape en kultur for etisk refleksjon på arbeidsplassen.
Leder av YER, Cecilie Okkenhaug, og seniorrådgiver i BFI, Marie Nora Roald, har med stort hell tatt i bruk en etisk refleksjonsmodell som har vært prøvd ut på flere laboratorier og BFI-kurs de siste to årene. Den er et godt redskap til etisk refleksjon.
Vi glemmer ikke pasienten
Fine formuleringer i prosedyrer og velmente slagord i brosjyrer har liten effekt i seg selv, for etikk virker først og fremst i kommunikasjon og handling mellom mennesker.Mitt ønske er at etikken ikke bare blir satt på dagsorden fra tid til annen, men at den er integrert i faget og i vårt daglige arbeid. Da blir det ikke vanskelig å huske pasienten.