Gjesteskribent: Odd Harald Olsen, Sørlandet sykehus HF
Begrepet ”Stikk med etikk” viser til to viktige elementer som inngår i blodprøvetaking generelt, og venepunktering spesielt: ”Stikk” er selve handlingen, mens ”etikk” er refleksjoner knyttet til handlingen. Det er viktig at vi kontinuerlig reflekterer over hva vi gjør og hvorfor vi gjør det. På den måten er det større sjanser for at vi tar de riktige valgene. For å gjøre slike vurderinger og refleksjoner, må vi imidlertid kjenne betydningen av en del faglige begrep, og vi må ha en felles forståelse av dem. Vi må i større grad løfte de utfordringene som er knyttet til blodprøvetaking opp på et profesjonelt nivå.
Ansvar
Det er spesielt når det er begrenset tilgang på ressurser, som personell og økonomi, at prøvetakingen utfordres. Uttalelser om ”mine og dine prøver” eller ”nå har jeg tatt dine prøver”, viser at fokuset flyttes fra pasienten. Men vi tar vel prøver for pasienten, og ikke for hverandre?
Når vi tilnærmer oss organisatoriske og faglige utfordringer på et emosjonelt vis i stedet for et profesjonelt grunnlag, øker faren for ansvarsfraskrivelse og konflikter.
Tar vi det for gitt at vi har en profesjonell tilnærming til venepunktering?
I min utøvelse av bioingeniørfaget, har jeg ofte truffet på emosjonaliserte uttrykk hvor synsing og følelser dominerer. Faglige begrep knyttet til selve handlingen har vært svært lite synlig og tilgjengelig. Spesielt har dette kommet til uttrykk i veiledningssituasjoner hvor behovet for nyanser er avgjørende.
De fleste har hørt uttalelser som ”du har vanskelige årer”, ”du har dårlige årer”, ”du har ikke årer” og ”du har rullende årer”. Med slike uttalelser skyver vi ansvaret for venepunkteringen over på pasienten, bevisst eller ubevisst, og det vi egentlig sier er: ”Du er vanskelig”, ”du er dårlig”.
Men de fleste av oss har vener som fungerer utmerket i hverdagen, når vi ikke skal stikkes. For det er jo ikke normalt å bli stukket, selv om det ofte er nødvendig for å kunne gjennomføre medisinsk behandling.
Ansvaret under en venepunktering ligger alltid hos den som tar prøven; som oftest en bioingeniør. Faglig sett er gjennomføringen avhengig av både venekapasitet og venetilgjengelighet, men den enkelte bioingeniørs kompetanse er helt avgjørende.
De faglige begrepene
Hvilket forhold har vi til faglige begrep? Står de klart for oss når vi skal forklare og forstå hvorfor en utfordring oppstår, hvorfor en venepunktering mislykkes?
Bioingeniører bør kjenne til - og forstå - begreper som subkutant, intravenøst, overstrekk på albuledd, vridning av håndledd, venens størrelse og dybde, pulsering, tykkelse på venevegg, elastisitet, indre trykk, arrdannelser, mobilitet, retning og ergonomi.
Det er viktig å forstå disse begrepene for å ha en formening om sjansen for å lykkes, men også for å kunne gi en faglig forklaring både til seg selv og til pasienten når man ikke lykkes. På det viset ivaretas tillit og trygghet, og vi opptrer profesjonelt.
Profesjonell tilnærming
BFI har de senere årene tatt viktige grep i forhold til blodprøvetaking. Policydokumentet ”Blodprøvetaking i sykehus” er et sentralt bidrag.
Men jeg etterlyser en mer profesjonell tilnærming til selve venepunkteringen. Skal vi som profesjon beholde og ivareta blodprøvetakingen, må vi lære oss de faglige begrepene.
På Blodbanken i Kristiansand har vi for eksempel 15 minutter daglig debriefing knyttet til venepunktering og tapping av blodgivere. I tillegg har vi to fagmøter i året hvor venepunktering er eneste tema. Dette har vært med på å bevisstgjøre oss i valg av uttrykk og begreper, og det har gitt økt forståelse for hvilken kompetanse som kreves for å mestre dette håndverket.
Vi bioingeniører kan mye om blodprøvetaking, så det er bare å sette i gang! Jeg utfordrer utdanningene, ledelsen på laboratoriene, BFI og hver enkelt bioingeniør.
Et konkret tiltak er å etablere grupper på laboratoriene, á la de gruppene som enkelte laboratorier har etablert for etisk refleksjon og dilemmatrening. Slike grupper vil kunne være med på å sette i gang en nødvendig bevisstgjøringsprosess knyttet til blodprøvetaking.