Av KAJA MARIENBORG, leder av BFIs fagstyre
En ny periode tar til med en ny generasjon på plass i et nytt fagstyre. Rita von der Fehr etterlater seg store sko, godt brukt av sterke og faglig dyktige kvinner før henne. Det er med ærbødighet og ny giv jeg tar over stafettpinnen og starter arbeidet i en periode med bioingeniørrollen i endring.
Allerede før jeg overtok kapteinslua, skjedde det store endringer i NITO BFI. NITO fikk i september 2022 en ny generalsekretær, og instituttleder Lisa Husby valgte å tre ut av sin stilling og ta fatt på nye utfordringer i siste kvartal av fjoråret. Dette etterlot et NITO BFI med utfordringer inn mot en ny fagstyreperiode.
Vi lykkes imidlertid å sikre oss en ny instituttleder før årsskiftet, en bioingeniør kjent for faglighet, engasjement og direkthet. Heidi Andersen blir en viktig ressurs, som sammen med vårt godt etablerte sekretariat av dyktige rådgivere danner Bioingeniørfaglig Institutt.
Bioingeniørrollen i endring
Forrige fagstyreperiode viste at planleggingen av nye sykehusbygg og behandling av pasienter forutsetter at bioingeniørrollen er i endring. Sentraliserte sykehus med store automasjonshaller bringer med seg ny teknologi og etterspør kompetanse innen metodeutvikling og IKT. Pleie og behandling av eldre pasienter og kronikere hjemme, byr på innovative tenkemåter for å ivareta preanalytisk kvalitet og brukeropplæring. Laboratorielederne har stått i en pandemi med minimale ressurser med tanke på både utstyr og folk, og merker den varslede bioingeniørmangelen på kroppen.
Vi balanserer på en vanskelig knivsegg, der vi må kjempe for å ivareta profesjonstittelen og autorisasjonen vår.
Store kompetansehull avdekkes i det en banebrytende generasjon bioingeniører nærmer seg pensjonistlivet. Men nye generasjoner av kompetansehigende bioingeniører nøyer seg ikke med rutinearbeid, de etterspør mastergrader og spesialistgodkjenning få år etter fullført bachelorutdanning. Det nye fagstyret har bred faglig kompetanse og bør ta debatten om utvidet grunnutdanning. Både for å sikre at nyutdannede bioingeniører ikke ser etter andre retninger for yrkeslivet, men også for å sikre at bioingeniørene ikke blir satt på sidelinjen ved utvikling av nye sykehus.
Bærebjelke og mangelvare
NITO BFI ferdigstilte rapporten «Bioingeniørene – bærebjelke og mangelvare» i 2022. Med håndfaste tall belyser den advarsler man har gitt i mange år, og ser på løsninger og faktagrunnlag om forventninger til kommende generasjoner. Pågående arbeid i den europeiske bioingeniørorganisasjonen EPBS viser at de samme utfordringene finnes over hele Europa.
Bioingeniøryrket er en helseprofesjon med autorisasjon som stiller formelle krav til faglig kompetanse. At stillingstitlene erstattes av ingeniør, bidrar til å utviske vår tittel og våre oppgaver – og det senker kravene til faglig kompetanse hos de som skal stå til ansvar for kvaliteten. Vi balanserer på en vanskelig knivsegg, der vi må kjempe for å ivareta profesjonstittelen og autorisasjonen vår - til tross for kutt og manglende ressurser.
Vi starter denne fagstyreperioden med NITOs største kongressarrangement: Den nordiske bioingeniørkongressen i april 2023 i Oslo. Det nye fagstyret tar over skuta og skal sluttføre planleggingen og gjennomføringen av NML-kongressen. Sammen med prosjektkomiteen skal vi ta dere imot den 24. april. Heldigvis er det enkelt å ta over noe som er så grundig planlagt.
Jeg gleder meg til å ta fatt på denne fagstyreperioden. Med nye, engasjerte medlemmer i fagstyret, en stødig nestleder i Kjetil Jenset, foroverlente rådgivende utvalg og et rivende dyktig BFI, ser jeg forventningsfullt mot en periode med nye utfordringer, større synlighet i sosiale medier og en styrket bioingeniørfaglig røst gjennom internasjonalt arbeid.
