Autorisasjon – kvalitetssikret kompetanse

Fagstyret mener

Autorisasjon – kvalitetssikret kompetanse

Arbeidsgiver må være bevisst på kvaliteten og verdien autorisasjonsordningen har. Det gir tillit til ordningen både for pasienter, brukere og den autoriserte, mener Kjetil Jenset.

Publisert

Endret

Av KJETIL JENSET, nestleder, BFIs fagstyre

Det er nå 33 ulike autoriserte helsepersonellgrupper, regulert av helsepersonelloven, i Norge. Skal man ha tillit til ordningen er det viktig at det stilles like krav og vurderinger til nye profesjoner som søker autorisasjon, og at arbeidsgiver er bevisst på hva autorisasjon innebærer.

Formålet med loven er å bidra til sikkerhet for pasienter og til kvalitet i helse- og omsorgstjenesten. Den skal danne grunnlag for befolkningens tillit til helsepersonell. I tillegg skal loven ivareta helsepersonells rettsikkerhet og behov for forutsigbarhet.

Autorisasjon

Autorisasjon etter helsepersonelloven er en bekreftelse fra offentlige myndigheter på at de formelle krav til yrkestittelen er oppfylt og gir rett til å benytte tittelen. Det er Helsedirektoratet som behandler søknad om autorisasjon. Forutsetningen er at yrkesgruppen er autorisert av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD).

Kan autorisasjonsordningen forringes?

Våren 2022 ble naprapater og osteopater autorisert. Stortinget valgte å gi autorisering i forbindelse med statsbudsjettet for 2021. Det skapte politisk debatt fordi mange var skeptisk til at Stortinget på den måten opptrådte som «autorisasjonskontor». Vanligvis er det HOD som innvilger autorisering til nye profesjoner etter helsepersonelloven. I tillegg skapte dette stor faglig debatt fordi flere forbund mente at dette ble gjort før gode faglige retningslinjer og tydelige utdanningskrav var på plass for disse yrkene.

Stortinget valgte å trosse faglige råd som advarte mot dette. Utdanningene er ikke innlemmet i Nasjonale retningslinjer for helse og sosialfagutdanning. Stortinget mente at ved å gi autorisasjon kunne pasientene klage på behandlingen som blir gitt. Men Statens Helsetilsyn, som behandler pasientklager, var skeptisk. Helsedirektoratet, som utarbeider de faglige retningslinjene for helsepersonell, advarte også om avgjørelsen.

Nei til politiske snarveier

Skal man ha tillit til autorisasjonsordningen, så er det viktig at det ikke går politikk i den. Stortinget må lytte til de instanser som er involvert. Det er viktig at de vurderinger som er gitt i helsepersonelloven oppfylles før nye profesjoner gis autorisasjon. Det må være tydelige og enhetlige krav til utdanning. Dette er viktig når man skal vurdere kunnskapsnivå, kompetanse og ferdigheter. For pasienter må det være en trygghet at ulike helseprofesjoner er autorisert etter de samme vilkår.

Vær bevisst

BFI har som mandat å ivareta bioingeniørenes autorisasjon. Vi anser den som viktig og nødvendig i vår utøvelse av yrket. Da er det ikke fritt for at man undrer seg når det lyses ut stillinger der autorisert bioingeniør sidestilles med ikke-autoriserte profesjoner. Det kan være mange årsaker til dette, men ordningen med autorisasjon settes i et merkelig lys. Dette handler ikke om frykt for andre profesjoner, men om at arbeidsgiver må være bevisst på kvaliteten og verdien autorisasjonsordningen har. Det gir tillit til ordningen både for pasienter, brukere og den autoriserte.

Stikkord:

Autorisasjon, BFI, Fagstyret, Samfunn