Av BARBRO HENRIKSEN, Medlem av BFIs fagstyre
Helseregionene har de senere år hatt vanskeligheter med å få besatt bioingeniørstillinger. Dette skyldes blant annet økt behov under pandemien, økt pensjonering, lavere gjennomføringsgrad ved utdanningene, flere bioingeniører som jobber utenfor helsetjenestene og, ikke minst, at det utdannes for få bioingeniører. Hvilke konsekvenser kan dette få?
BFI ferdigstiller i disse dager en rapport som samler fakta og kunnskaper om behov for bioingeniører i Norge fram mot 2035. I rapporten kommer blant annet dette fram:
Alle helseforetakene har i sine regionale utviklingsplaner meldt til Helse- og omsorgsdepartementet at de vil få behov for flere bioingeniører fram mot 2035.
Statistisk sentralbyrå (SSB) har varslet om økt behov for bioingeniører siden 2002.
I rapporten Helsemod 2019 har SSB estimert en vekst på 40 prosent i behovet fram mot 2035. Dette utgjør om lag 2000 flere årsverk innenfor helsesektoren.
Tall fra SSB viser at fra 2017-2021 er kun fire prosent av målet nådd.
Bioingeniørenes kompetanse
En tysk undersøkelse hevder at så mye som to av tre medisinske avgjørelser blir tatt på bakgrunn av et laboratoriesvar (Roht et al 2016, hentet fra rapporten). Det er derfor viktig at helsetjenesten har tilgang på nok bioingeniører i de medisinske laboratoriene, slik at leger kan få tatt de riktige beslutninger basert på kvalitetssikrede laboratoriesvar.
Bioingeniører har en kompetanse som er skreddersydd for sykehuslaboratoriene. Vi har en unik kombinasjon med én fot i medisinens verden og én fot i teknologiens verden (se infografikk fra rapporten). Denne kompetansen kan også brukes utenfor laboratoriet innenfor pasientnær analyse og som diagnostiske samarbeidspartnere.
Årsaker til laboratorievekst
Aktiviteten innen laboratorietjenester har hatt en sterk økning over flere år, og vil fortsette å øke på grunn av ulike faktorer i samfunnet. Levealderen har aldri vært høyere. Vi har en stadig eldre befolkning med økte behov for helse- og omsorgstjenester og dermed økte behov for diagnostikk. Medisinske fremskritt forlenger livet for kronisk syke; vi har en økning i antall personer med komplekse diagnoser, samt flere pasienter med kreft, hjerte- og karsykdom og kroniske lidelser.
En annen viktig drivkraft for økt aktivitet ved laboratoriene er teknologisk utvikling. Bioingeniørene er sentrale i implementering av nye metoder og analyserepertoaret utvides. Trenden er at det legges til analyser innenfor alle fagområdene, men få trekkes fra.
Følgene av bioingeniørmangel
Bioingeniørmangel kan gi konsekvenser for pasientene, for bioingeniørene og laboratoriene, for utdanningene og for samfunnet.
Prøver vil i større grad bli kategorisert etter hastegrad, og mange pasientprøver kan få økt svartid
Færre bioingeniører og dårlig grunnbemanning vil presse frem tøffere prioriteringer av oppgavene på laboratoriene. Prøver vil i større grad bli kategorisert etter hastegrad, og mange pasientprøver kan få økt svartid. Det igjen fører til at det tar lengre tid før pasienten blir diagnostisert, sendt på utredning eller får rett medisin. Pasienten kan bli møtt av ukvalifisert laboratoriepersonell, da det ved mangel av kvalifiserte søkere til bioingeniørstillinger ansattes andre yrkesgrupper. Underbemanning og høyt arbeidspress over tid kan føre til dårligere kvalitet på tjenestene, økt sykefravær og at pasientene får feil analysesvar.
For å få utdannet flere bioingeniører vil utdanningene være avhengig av en rekke faktorer. Den viktigste er finansiering, men også tilgang på lærerkrefter, større areal og langt flere praksisplasser enn i dag er faktorer som må tas hensyn til.
Rapporten som BFI snart lanserer, setter søkelyset på mange av de utfordringene vi ser i dag og i fremtiden ved mangel på bioingeniører. Selv om vi er en liten gruppe i helsevesenet er det avgjørende at vi får utdannet mange nok, slik at man sikrer Helse-Norge høyt nok faglig kvalitet i laboratorietjenestene!
