Av RITA VON DER FEHR, leder av BFIs fagstyre
Jeg tror det var flere enn meg som kjente på hvordan vi hadde savnet våre fysiske kurs, da vi i midten av oktober endelig kunne møtes igjen. Vi var over 130 deltakere som ble samlet på kurs i to dager. Flere rygget litt da vi gikk inn i foajeen og måtte «dytte» litt for å komme oss frem. Men det tok ikke lang tid før stemningen var på topp. Vi trengte ikke tenke på meteren og vi kunne gi gode kollegaer en klem. Dette var fantastisk!
Høy kursaktivitet
Tilbudet om faglig påfyll som NITO BFI står for er ganske unikt, og veldig mange bioingeniører har benyttet seg av det til tross for at vi ikke kunne møtes fysisk. Sekretariatet har jobbet intenst og funnet gode løsninger; en ekstra honnør til de som måtte flytte inn på hjemmekontor, tenke nytt og holde aktiviteten oppe. Læringskurven var bratt; vi måtte ta i bruk nye virkemidler og har gjennomført mange digitale kurs i perioden. Det er en lærdom vi vil ha god nytte av også når vi nå kan møtes fysisk.
Selv om fokuset i deler av perioden ble definert av pandemien, har vi klart å jobbe godt med målene vi hadde satt oss.
Hvordan lede bioingeniører best under en pandemi? Til å begynne med var usikkerheten stor da vi ennå ikke kjente viruset, hvordan vi skulle håndtere møtet med pasienten eller hvordan vi skulle klare å håndtere en uoverkommelig mengde prøver midt i en omstilling. At det finnes mange dyktige ledere som har tatt utfordringen, fikk vi bekreftet da vi skulle kåre årets bioingeniør 2020. Det var veldig mange som nominerte sine ledere, og beskrivelsene av hva de hadde gjort for å gjøre hverdagen bedre for sine medarbeidere var rørende.
En krevende periode
Fagstyret satte seg høye mål for perioden og ikke minst om kompetanseheving, som for eksempel å doble antall spesialistgodkjenninger. Jeg er sikker på at mange av dere har en liten «spesialist» i magen. Jeg vet også at flere ledere har mål om kontinuerlig å ha en eller to bioingeniører i spesialistgodkjenningsforløp på sin avdeling. Fagstyret har også et mål om at alle skal kjenne til hva en diagnostisk samarbeidspartner er, og at flere vil ta dette verktøyet i bruk på veien til bedre pasientbehandling og synliggjøring av bioingeniørenes kompetanse utenfor laboratoriet.
Selv om fokuset i deler av perioden ble definert av pandemien, har vi klart å jobbe godt med målene vi hadde satt oss. To nye masteremner på Oslo Met er forsinket, da undervisning og studiesituasjonen ble utfordring mer enn nok, men de er på trappene og jeg regner med at vi skal komme i mål før denne fagstyreperioden er over.
BFI har svart på rekordmange høringer og hatt møter med helseministeren og andre politikere, som har vært lydhøre overfor de utfordringene vi bioingeniører har stått i under pandemien.
Perioden har vært ekstra utfordrende for sittende fagstyre, som ikke rakk et eneste fysisk møte før vi stengte ned. Vi gjennomførte våre møter digitalt, men på grunn av endring i jobb og livssituasjon trakk to av medlemmene seg før resten av styret rakk å treffe dem. Da var det godt vi hadde to suppleanter som stilte på dagen. Når vi nå kan møtes fysisk igjen, er det ikke tvil om at dynamikken i møtene blir en helt annen. Vi føler at vi kjenner hverandre og det er moro å jobbe sammen.
Snart valg
I skrivende stund er det kun ett år igjen av denne fagstyreperioden og vi må begynne å tenke på valg av nytt styre som skal ta over 1. januar 2023. Vi trenger en komité som kan hjelpe til å finne frem til de gode kandidatene, men ikke minst trenger vi gode kandidater som ønsker å bruke sin tid på viktige og spennende verv i BFI.
Jeg er veldig stolt av å få lede fagstyret for Bioingeniørfaglig institutt i denne perioden; deres faglige kompetanse og styrke har vært et viktig verktøy for å bekjempe pandemien. Gjennom Bioingeniørfaglig institutt har vi skaffet ny lærdom og utvekslet erfaringer underveis, og er mye tryggere i arbeidet mot koronaviruset.
