Av Rita von der Fehr, leder BFIs fagstyre
I midten av mars ble vi alle kjent med SARS-CoV-2, covid-19 eller koronaviruset som det kalles på folkemunne. Hele Norge ble stengt ned, alle som hadde anledning flyttet kontoret hjem, studenter måtte avslutte utenlandsopphold og høyskoler og universiteter ble stengt. Men mange av oss kunne ikke mure oss inne, som helsepersonell måtte vi mobilisere og omstille oss på rekordtid.
Bioingeniørene har vært en sentral og synlig helseprofesjon i denne prosessen. NITO BFI har arbeidet intensivt for å gjøre media og publikum kjent med betydningen av bioingeniørenes kunnskap og kompetanse i denne situasjonen.
Dette har vært en prosess med ukjente faktorer og mange bioingeniører har følt seg utrygge i møte med pasienten. Folkehelseinstituttet lagde retningslinjer som skulle følges og lover og regler ble til underveis. Butikker og steder hvor mennesker møtes ble gradvis bedre rustet for å ivareta de ansatte og hindre spredning. Kreative bioingeniører fant gode løsninger for å beskytte seg og sine medarbeidere i møte med pasienten. Bioingeniører har også gjort viktige funn og er en vesentlig faktor i forskningen på covid-19, som gjør at vi kan kjenne og bekjempe viruset. Dette er en lang og vedvarende prosess. Vi må i lang tid ennå jobbe for å stoppe smittespredningen.
Pandemien gir nye muligheter
Bioingeniørene gjør en kjempeinnsats, jobber døgnet rundt og deler på sin kompetanse, ikke minst når det gjelder kvalitet og smittevern. Noen av de som ble omstilt var ikke direkte berørt av testing og analysering. En del vanlige oppgaver ble satt på vent og noen arbeidsoppgaver ble borte i en periode. Her kan det være rom for hver enkelt til å bruke tiden sin på fordypninger og spesialisering, både innenfor virologi og andre områder. Pandemien har åpnet for nye muligheter, nye oppgaver. Den har gitt oss puff i mange retninger, ikke minst har digitaliseringen fått fart.
Det er ikke alltid man ser det når man står midt oppi det, men nettopp av den grunn er det viktig å ha fokus på kompetanseutvikling og synliggjøring i en omstillingsprosess.
BFI har flere virkemidler
«Skal Bioingeniørenes ansvar, oppgaver og utfordringer bli mer synlige for omverdenen, er det behov for flere bioingeniører med master- og doktorgrad», skriver Kirsti Hokland i «Ytring» i Bioingeniøren. Det har hun nok rett i, men i tillegg har vi andre virkemidler i BFI som kan fremme vår sak. Spesialistgodkjenningsløpet og diagnostisk samarbeidspartner gir store muligheter for i samarbeid med arbeidsgiver å finne oppgaver som synliggjør relevansen av vår kompetanse utenfor laboratoriet og gir nye muligheter til videreutvikling.
Da viruset angrep oss var vi akkurat i gang med å planlegge hovedoppgjøret 2020. Dette ble utsatt da partene ikke ønsket å starte lønnsoppgjøret midt i et pandemiutbrudd. Nå er vi i gang og det er mange forhandlingsutvalg der ute som er med å planlegge årets oppgjør. Mange har fått på plass lønnsøkning ved spesialistgodkjenning og noen har begynt arbeidet med innføring av diagnostisk samarbeidspartner. Mitt ønske er at ikke en eneste forhandling foregår uten at ordene spesialistgodkjenning og diagnostisk samarbeidspartner blir diskutert.
Imens jobber Bioingeniørfaglig institutt intensivt videre med synliggjøring og kompetanseutvikling.
