Nasjonal helse- og sykehusplan 2019

Fagstyret mener

Nasjonal helse- og sykehusplan 2019

Arbeidet er i gang med en ny nasjonal helse- og sykehusplan. Bent Høies mål er «å videreutvikle pasientens helsetjeneste for å møte fremtidens utfordringer». Planen skal være ferdig høsten 2019 og vil gjelde for perioden 2020-2023.

Publisert

Endret

Planen bygges opp rundt fire hovedtemaer: kompetanse, teknologi, samhandling og psykisk helse. De fire helseregionene har ansvar for hvert sitt tema: Helse Vest for kompetanse, Helse Midt for samhandling, Helse Nord for psykisk helse og Helse Sør-Øst for teknologi. Hensikten er bred involvering, og fagorganisasjonene er invitert til å komme med innspill. Det er opprettet ekspertgrupper der NITO har en representant.

Pasienten skal bli hørt i alle deler av tjenesten, bli møtt med kunnskap og respekt og delta som partner i utvikling av eget helsetilbud. Det er lett å applaudere Høies ambisjoner, men hva skal til for å realisere dem?

Koordinering og gode pasientforløp

Mange eldre, kronisk syke eller funksjonshemmede trenger oppfølging etter sykehusopphold. Her må koordinering av tjenester innenfor og mellom de ulike nivåer i spesialisthelsetjenesten, og mellom spesialisthelsetjenesten og de kommunale helse- og omsorgtjenestene, bli bedre for å sikre gode pasientforløp.

Fem prosent av befolkningen er gjengangere i helsetjenesten og utgjør vel 50 prosent av forbruket av helse- og omsorgstjenester. Ved å fokusere på denne gruppens behov og legge til rette for sømløse overganger, kan vi oppnå økt kvalitet og kostnadseffektivitet som kommer alle pasienter til gode.

Én innbygger – én journal

Arbeidet med å utvikle en felles journalløsning for hele helse- og omsorgssektoren har pågått lenge. Det er viktig at dette arbeidet fullføres slik at nødvendige helseopplysninger kan følge pasienten gjennom hele pasientforløpet. Slik sikres pasientene sammenhengende tjenester av god kvalitet.

Bruk teknologien

I årets sykehustale understreket Bent Høie at vi må ta i bruk teknologi for å yte helsehjelp på nye måter, og det gjøres endringer i finansieringsordningene for digitale verktøy. Helseforetakene skal sørge for at infrastrukturen i sykehusene for molekylære tester og genpaneler – som er grunnlaget for persontilpasset diagnostikk og behandling - er på plass. Samtidig ønsker Høie å utrede et bedre system for håndtering av persontilpasset medisin, tilpasset små pasientgrupper og enkeltpasienter.

Pasientene kan bli delaktige i egen behandling og oppleve en større mestringsfølelse ved hjelp av teknologiske løsninger og tilgang til sine egne laboratoriesvar.

Hva mener NITO?

NITO er opptatt av kompetanse og teknologi, samt utdanning og lønn, som virkemidler for rekruttering av ingeniører og teknologer til sykehusene. Behovet for ingeniører og teknologer vil øke i takt med innføringen av ny teknologi. Det er allerede mangel på bioingeniører. Dette går ut over effektiviteten i pasientbehandlingen, da det er en klar sammenheng mellom analysesvar fra laboratoriet, og rask og effektiv diagnose og behandling av pasientene.

Stikkord:

BFI