Da jeg var relativt nyutdannet jobbet jeg på en klinisk kjemisk avdeling som også hadde blodbank. På denne blodbanken ble blodgiverne servert drikke i glass, slik at det ofte ble noen slanter igjen på flaskene. Disse slantene ble satt tilbake i kjøleskapet og drukket opp av bioingeniører som hadde vakt.
Jeg var nylig blitt kjent med en hyggelig mann via internett, og vi var kommet så langt at vi var begynt å flørte litt på telefon. En rolig nattevakt mens vi pratet litt, ble jeg tørst, og jeg sa uskyldig: «Nei, nå må vi ta en liten pause, jeg må inn på blodbanken og hente meg noe å drikke!».
Kavaleren min fikk noen merkelige bilder i hodet, men heldigvis forhindret det ham ikke i å fortsette flørten. Vi har nå vært gift i nesten 12 år.
Nina, Kristiansand
