Jeg husket at det var noe, et eller annet spesielt, med denne giveren. Men hva det var, klarte jeg ikke sette fingeren på.
Blodgiverens høyre arm ble forberedt til blodgivning, men jeg fant ikke en egnet åre. Det summet i bakhodet mitt: Hva var det jeg måtte huske?
– Jeg finner ikke noen god blodåre på denne armen, sa jeg og fortsatte blidt og ufortrødent: – Da er det utrolig kjekt at vi har to armer. Jeg tror jeg vil bruke den andre armen din.
Blodgiveren så litt rart på meg, løftet sin venstre arm og sa:
– Ja, du skal være god hvis du klarer å finne en åre her. Lykke til!
Da husket jeg det! Han hadde armprotese på venstre side.
Jeg kunne ikke annet enn å beklage et svært sviktende korttidsminne.
Fra St. Olavs Hospital
