Praktisk utdannelse

Lett på laben

Praktisk utdannelse

Da jeg var nyutdannet bioingeniør, helt på begynnelsen av 80-tallet, hadde jeg sommerjobb på sykehuset i Lofoten. På den tiden måtte fysiokjemikere, som vi het den gangen, tilkalle en lege når enkelte analyser skulle vurderes.

Publisert

Endret

En gang hadde jeg satt opp en enkel og utvidet forlikelighetstest mellom en pasient og blodgiver, men som fysiokjemiker hadde jeg ikke lov til å lese av og godkjenne resultatet. Jeg måtte ringe på turnuslegen. Da han kom, sto jeg med ryggen til mikroskopet og var opptatt av noe annet.

Illustrasjon: Sven Tveit

Plutselig hørte jeg et høyt brak. Turnuslegen hadde kjørt okularet gjennom lokket på petriskålen. Tydelig brydd påpekte han at det hadde visst skjedd noe galt. Han stammet og stotret og vred seg i hendene en stund, før han omsider spurte meg – den purunge, nyutdannede “assistenten” - om jeg kunne forklare ham prinsippene bak forlikelighetsanalyse.
Nå har vi heldigvis fått ny helsepersonellov. Den slår fast at bioingeniører skal ha det faglige ansvaret for de analysene vi selv setter opp.

Kirsti, Bioingeniørutdanningen, Universitetet i Tromsø       

Stikkord:

Humor