Jeg rødmet og fniste og oppførte meg som nyforelsket tenåring. Han må ha syntes det var riktig så sjarmerende, for noen dager senere kom han innom Blodbanken med en DnC-sekk som jeg skulle få.
- Du har i hvert fall gjort et godt inntrykk, sa sjefen min med hevede øyebryn og megetsigende mine da hun overrakte meg sekken.
Etter det sørget jeg for å holde meg langt unna tappeområdet når denne blodgiveren hadde time. Dét var et signal jeg følte meg rimelig sikker på at ikke kunne misforstås.
Margrethe, Sykehuset Innlandet
