Fengslende isolasjonspost

Lett på laben

Fengslende isolasjonspost

Jeg var nyansatt bioingeniør på Ullevål sykehus og skulle debutere som blodprøvetaker alene på infeksjonsmedisinsk isolatpost. Der lå pasienter som var ekstremt smitteførende, og pasientrommene var utstyrt med all slags sikkerhetstiltak. 

Publisert

Endret

Blant annet måtte man trykke på en knapp utenfor døren på vei inn i rommet for å kunne åpne døren innenfra når man var ferdig.
Det sto en kjempestor lapp om denne låsemekanismen på døren. Men jeg var ny og travel og dypt konsentrert om å kle meg riktig. Da jeg omsider hadde fått på meg munnbind og smittefrakk og vernesko, svinset jeg inn på pasientrommet uten å trykke på noe som helst.

Illustrasjon: Sven Tveit

Jeg tok blodprøven, men da jeg skulle forlate rommet, ville ikke døren åpne seg.  Frakken min, med telefonen, hang pent og pyntelig utenfor døren. Til slutt forsøkte jeg å ringe vaktrommet fra pasienttelefonen, men det var midt i vaktskiftet og ingen svarte. Så der var vi. En meget syk pasient som ikke snakket norsk, og en innelåst bioingeniør i fullt verneutstyr som banket på døren og ville videre på prøverunden.
Omsider fikk jeg tak i noen på telefonen, og jeg ba tynt om å få bli sluppet fri fra smitterom 1.

Marie, Oslo

Stikkord:

Humor