På Akutten var det full beredskap og høyt stressnivå. Pasienten hadde vært på en bygdefest som tydeligvis hadde utartet seg. Han hadde tolv knivstikk på overkroppen. Våpenet var en brødkniv og stikkene var taggete. Mannen blødde voldsomt, han var våken og langt fra edru.
I mottaket var alle dypt konsentrert og fokusert på å gjøre jobben sin, men omsider ba traumelederen om at det skulle tas blodprøve.
Jeg gikk frem, hevet min lille nål og sa det jeg pleier å si til alle pasienter, for å forberede dem:
– Nå kommer et lite stikk…
Det ble helt stille i rommet.
Pasienten så fra nåla til meg til blodet som silte fra knivstikkene på brystet.
– Joa… Akkurat det stikket skal jeg nok takle, forsikret han.
Selv traumelederen klarte knapt stå oppreist i den kollektive latterkrampen som fulgte.
Stine, UNN
