Sammen med student Signe Marie Kristensen fra Høgskolen i Østfold har Aina Pollard besøkt fem bioingeniørutdanninger på fem dager. Prosjektet «Biotour» er blitt grundig dokumentert gjennom egen blogg og hyppige Twitter-oppdateringer fra de to jentene, som begge har vært ledere for lokallag av NITO Studentene.
- Hvorfor dro dere ut som «biotourister»?
- Vi satt med en følelse av at bioingeniørstudentenes engasjement ikke var synlig noe sted, og at det var lite kommunikasjon mellom studentene på de ulike utdanningene. Hvor mange bioingeniørstudenter så vi på NITO Studentenes møter og konferanser? Ikke mange. Bioingeniørstudiet har mange særtrekk knyttet til rammeplanen og det at utdanningen fører frem til autorisasjon som helsepersonell. Det kan være vanskelig å fange opp dette særpreget i et generelt forum for alle studenter. Derfor trenger vi en egen arena for bioingeniørstudentene.
- Dere startet turen i Fredrikstad og rundet av i Trondheim. Men hvorfor fikk ikke utdanningene i Ålesund og Tromsø besøk?
- Vi skulle gjerne vært der også, men måtte ta en del praktiske hensyn siden rundturen måtte gjennomføres raskt – og tett opptil studentenes eksamenstid og innspurten på bacheloroppgaven.
- Hva har dere lært av å møte så mange bioingeniørstudenter?
- Vi har sett at studentene er engasjerte og har meninger om utdanningen. Noen måtte bare spørre dem. Det viser seg også at det er ulike syn i flere saker – både mellom utdanningsstedene og internt i hver studentgruppe. Ved noen skoler ønsker studentene opptakskrav knyttet til kjemi, andre vil ikke ha det. Det er også delte meninger om hvor like bioingeniørutdanningene bør være. I dag er det betydelige forskjeller mellom utdanningsstedene.
Mengde og kvalitet på praksis interesserer alle. Universitetet i Agder har lagt all praksis til sisteåret, det er mange kritiske til. I Bergen fortalte en student om praksis på patologiavdeling før det var undervist i faget.
Mange studenter er også opptatt av at de vil ha valgbare emner inn i studiet – gjerne emner som er rettet mot arbeid innen industri eller privat næringsliv. De stiller spørsmål ved om bioingeniørutdanningen bør være så helserettet som den er. Vi fikk inntrykk av at en god del hadde lest at bioingeniører kunne jobbe i oljeindustri eller andre stillinger utenfor helsetjenesten. Da kan de ha gått på en liten smell når de oppdaget hvordan utdanningen er lagt opp. Det er mulig man bør se på måten yrket markedsføres på, for eksempel på et nettsted som utdanning.no.
- Hvor går veien etter «Biotour»?
- Vi skal ha et evalueringsmøte med NITO Studentene og BFI. Veien videre er helt åpen. Men Signe og jeg vil jobbe videre for et eget bioingeniørstudentforum.
- Hvorfor valgte du bioingeniørutdanning?
- Jeg likte biologifaget på videregående veldig godt, og gikk ett år på bachelor i biokjemi ved Universitetet i Stavanger. Men jeg oppdaget at studiet var orientert mot en karriere innen industri eller forskning, og at det var lite fokus på praksis. Jeg ønsket noe mer yrkesrettet, og var mest interessert i kroppens biokjemi. Da var bioingeniørutdanning et naturlig valg. Jeg har kjente i Trondheim, så Høgskolen i Sør-Trøndelag var førstevalget som studiested.
- Hva er det faglig mest interessante ved utdanningen?
- Uten tvil immunologi og transfusjonsmedisin. Jeg har hatt sommerjobb på blodbanken hjemme i Stavanger, og skal begynne i jobb der etter at jeg er ferdig med bachelorgraden.
- Hva ser du for deg at du gjør om ti år?
- Jeg håper jeg har en spesialistgodkjenning. Jeg har lyst til å fordype meg i noe jeg synes er faglig interessant – uten å måtte ta mastergrad. Det blir litt for akademisk. Jeg har studert nok på fulltid nå.
- Hva gleder du deg til nå?
- Å reise på ferie til Thailand i sommer. Men før det skal bacheloroppgaven presenteres.
