Nordlandssykehusets seksjon for pasientsikkerhet ble nylig utpekt som Regional kompetansetjeneste i pasientsikkerhet i Helse Nord.Brobakk har 20 prosent stilling i seksjonen, og 80 prosent på blodbanken.
Dagen før Bioingeniøren intervjuet henne, ledet hun et seminar om «forebygging av urinveisinfeksjoner ved bruk av blærekateter» på Nordlandssykehuset i Bodø.
- Det er en del av den store nasjonale pasientsikkerhetskampanjen som Helse- og omsorgsdepartementet har satt i gang. Vi hadde først en pilot ved én avdeling, og siden den var vellykket, ruller vi nå ut prosjektet på hele sykehuset. Pasientsikkerhetskampanjen omfatter en rekke problemstillinger og tiltak. På Nordlandssykehuset er jeg veileder for urinveisinfeksjonene og for «forebygging av selvmord», forteller Brobakk.
- Ikke helt bioingeniørfaglig?
- Jeg har en sterk og generell interesse for kvalitetsarbeid. Det er nok en av grunnene til at jeg blir vurdert som kvalifisert til oppgaven. Vi bruker dessuten Docmap i Helse Nord, et elektronisk prosedyreverktøy som også spiller en viktig rolle i pasientsikkerhetsarbeidet. Jeg har i flere år jobbet systematisk med prosedyrene på blodbanken i Docmap og kjenner verktøyet godt.
- Hvor viktig er pasientsikkerhetskampanjen?
- Veldig viktig. Vi vet at 16 prosent av alle som legges inn på sykehus får en pasientskade og at ni prosent får forlenget oppholdet sitt på grunn av det. Det er ikke nødvendigvis snakk om store skader, men for eksempel fall ut av senga, liggesår – eller urinveisinfeksjon som følge av blærekateter. Mye av dette kan forebygges.
- I 2010 skjedde den såkalte kirurgiskandalen ved Nordlandssykehuset. Det var vel ikke helt opplagt at dere skulle få ansvaret for pasientsikkerhet i Helse Nord?
- Det er nettopp derfor vi har fått det. Etter kirurgisaken har sykehuset jobbet målbevisst med pasientsikkerhet, et arbeid jeg har vært med på. I ett år jobbet jeg sammen med leger, sykepleiere og fysioterapeuter i ei gruppe som skulle forbedre rutinene. Da jobben var gjort ble gruppa nedlagt. Det er den samme gruppa som nå er gjenopplivet og har fått navnet «Seksjon for pasientsikkerhet».
- Hva går den regionale funksjonen ut på?
- Foreløpig er vi ikke kommet lenger enn at vi reiser rundt i landsdelen og spør sykehusene hva de selv ønsker. Vi skal samle inn kunnskap og gode ideer, og det som fungerer skal med tiden legges inn i en database som alle foretakene i Helse Nord skal ha tilgang til.
- Hvorfor ble akkurat du rekruttert til dette arbeidet i 2010?
- Sannsynligvis fordi jeg hadde gjort meg godt synlig i forbindelse med undervisning av sykepleiere i transfusjonsrutiner. Alle sykepleiere i Nordlandssykehuset må ha sertifiseringskurs fra blodbanken. Jeg reiser også rundt på sykehjem for å lære sykepleierne i primærhelsetjenesten om blodtransfusjon.
- Hvorfor ble du bioingeniør?
- Det er den klassiske grunnen - flink realfagsjente på videregående søker utdanning. Jeg likte spesielt godt biologi og kjemi, og jeg tror nok det var derfor jeg valgte akkurat bioingeniørutdanningen. Litt tilfeldig var det. At jeg valgte blodbank er mindre tilfeldig. Min første jobb som bioingeniør var sommerjobb ved blodbanken på Ahus. Jeg likte meg veldig godt og etter det har det bare vært blodbank for meg.
- Hva er det beste med å være bioingeniør?
- At det er så variert. Her på blodbanken er det i tillegg fart og spenning – og det liker jeg.
- Hva gjør du om ti år?
- Nei Guri mæ…! Det vet jeg da ikke. Kanskje jeg bor på Gran Canaria, det er så innmari kaldt her om dagen, så det virker forlokkende. Nei, jeg tror faktisk at jeg fremdeles jobber her på blodbanken i Bodø. Nordlandssykehuset er en fin arbeidsplass. Men veien blir til mens man går, og ei dør åpner ofte ei anna, så hvem vet…
- Hva gleder du deg til?
- Til ferie i Henningsvær i Lofoten sammen med foreldrene mine, broren min og de nyfødte tvillingene hans som jeg ennå ikke har møtt. Jeg vil ha mildt vær og strålende sol. Jeg er egentlig klar for sommeren nå!
