På barrikadene for bioingeniørfaget

Foto: Aksel Johansen

Folk

På barrikadene for bioingeniørfaget

Kirsti Hokland kan bli kraftig irritert hvis en utenforstående undervurderer bioingeniørfaget. 1. august tok hun over som leder ved bioingeniørutdanningen i Tromsø.

Publisert

Endret

- Gratulerer med ny jobb! Hvorfor fikk akkurat du jobben som studiekoordinator?

- Sannsynligvis fordi jeg har vist et stort engasjement for bioingeniørfaget, vært innovativ og utviklet nye kurs, blant annet den nettbaserte videreutdanningen i immunhematologi og transfusjonsmedisin. Jeg overtar etter Kirsten R. Huseby som har ledet utdanningen i mange år.

- Kommer studenter og lærere til å merke at de har fått ny studieleder?

- Studentene kommer til å merke det allerede ved studiestart. Da holder vi for første gang et felles kurs i studieteknikk for alle tre kullene. Jeg ønsker dessuten å få i gang flere bioingeniørfaglige masterkurs og er allerede i gang med å sondere muligheten for samarbeid med et universitet i New Jersey. Håpet er å kunne tilby masterkurs i flere av de laboratoriemedisinske spesialitetene. Å ivareta det bioingeniørspesifikke – det praksisnære – er veldig viktig for meg.

- Bioingeniørutdanningen i Tromsø har slitt med å få nok kvalifiserte søkere. Har du en plan?

- Vi er allerede kommet i gang med et tiltak som jeg har tro på. Flere av våre ansatte har hatt gjesteforelesninger for elever i videregående skoler i Tromsø, og fra neste år inngår vi samarbeid med flere skoler i Nord-Norge. Vi tilbyr også laboratorieundervisning for elever ved skolelaboratoriet vårt.

- Universitetet i Nordland vurderer å starte bioingeniørutdanning. Er det plass til to bioingeniørutdanninger i Nord-Norge?

- Nei, ikke hvis man ser på søkermassen – vi har jo for få søkere. Jeg har mer tro på et samarbeid, både med Nordlandssykehuset og Universitetet i Nordland. Det første har vi allerede fått til. Noen av våre studenter skal nå ha praksis i Bodø.

- Vi har hatt en debatt i Bioingeniøren denne våren om karaktersprik. Hva er din mening?

- Jeg tror det er et slikt karaktersprik, både ved bioingeniørutdanningene og ved andre utdanninger, og jeg synes at det bør gjøres noe med det! Jeg kunne ønske meg et større utredningsarbeid om temaet. Kanskje en oppgave for en mastergrad?

- I dette nummeret skriver vi om at utdanningene er ulike. Studentene klager på at man ikke kan skifte studiested underveis. Er du enig?

- Jeg er enig i at utdanningene er ulike, og jeg skjønner for så vidt studentenes frustrasjon, men jeg tror ikke det er noen løsning å bli helt like. Jeg er tilhenger av en nasjonal rammeplan, men en del forskjeller må det nødvendigvis være.

- Du har i årenes løp hatt mange verv i BFI og NOBI. Blant annet flere år i Bioingeniørens redaksjonskomité og nå i Rådgivende utvalg for immunologi og transfusjonsmedisin. Hvorfor er det viktig for deg å engasjere deg fagpolitisk?

- Jeg er i utgangspunktet en engasjert person og jeg vil være med på å utvikle profesjonen. Jeg ser på BFI som er et ressurssenter som skaper gode faglige nettverk. BFI har vært svært viktig for utviklingen av bioingeniørprofesjonen.

- Hvorfor ble du bioingeniør?

- Da jeg bodde i Bodø i min ungdom, var jeg aktivt medlem av Røde Kors Hjelpekorps. Der traff jeg et par bioingeniører som fortalte om yrket. Jeg hadde egentlig tenkt å bli lærer, men ble så pass fascinert av det de fortalte at det ble bioingeniørutdanning i stedet.

- Hvordan tror du studiekameratene husker deg?

- Som en engasjert jente med meningers mot. Jeg var tillitsvalgt for klassen og jeg var alltid klar for en diskusjon.

- Hvilke arbeidsoppgaver er du opptatt med akkurat nå?

- Jeg har ferie og er mest opptatt av å fiske, bade og slappe av. Akkurat nå er jeg på besøk hos foreldrene mine i Stamsund i Lofoten. Det første jeg skal gjøre når jeg er tilbake på jobb om halvannen uke er å forberede studiestart og å intervjue søkere til en undervisningsstilling i mikrobiologi.

- La oss se ti år fram i tid. Hva tror du er den største endringen på arbeidsplassen din?

- Da tilbyr vi forhåpentligvis mange flere nettbaserte kurs som ledd i en bioingeniørmaster og det drives mer forskningsbasert arbeid for å utvikle profesjonen. På grunnutdanningen har vi videreutviklet ordningen vi allerede har med kombinerte stillinger, det vil si at bioingeniører på UNN også underviser hos oss. 

- Hva gleder du deg mest til akkurat nå?

- Til fjellturen i dag sammen med sønnen min på 15 og mannen min. Jeg gleder meg også til å ta fatt på den nye jobben. Det blir spennende å møte årets nye studenter.

Stikkord:

Universitetet i Tromsø, Utdanning