Fikk eksklusiv plass på ny forskerlinje

Foto: Tomas Eskeland, Fjelltid AS

Folk

Fikk eksklusiv plass på ny forskerlinje

Seks nøye utplukkede masterstudenter kunne nylig starte opp studiene på en nyopprettet forskerlinje ved OsloMet. Kaja Marienborg var en av dem. 

Publisert

Endret

 

  • ALDER: 39 år
  • STILLING: Bioingeniør ved mikrobiologisk avdeling på Sykehuset i Vestfold og masterstudent ved OsloMet
  • AKTUELL FORDI: Tatt opp som en av seks studenter ved den nyopprettede forskerlinjen for helsevitenskap ved OsloMet. Fikk eksklusiv plass på ny forskerlinje

- Gratulerer med plass på forskerlinjen. Hvorfor søkte du?

- Takk! Jeg søkte fordi det var et spennende tilbud og fordi det fulgte et ganske stort stipend med. Hvor mange slike sjanser får man i livet? Jeg så det også som en mulighet til å teste ut et doktorgradsløp – med sikkerhetsnett. I utgangspunktet syntes jeg det virker litt skummelt å skulle ta en doktorgrad.

- Skal du det da? Ta en doktorgrad?

- Tja … det blir i hvert fall enklere å ta en avgjørelse om jeg skal eller ikke når jeg er ferdig her. Da jeg har jeg kanskje opparbeidet meg et fortinn. Hvis en doktorgrad er målet, da.

- Bare seks studenter, det er eksklusivt. Hvor kommer de andre fra?

- Foreløpig er dette et pilotprosjekt, derfor er det så få studenter. Kullet består av tre ernæringsfysiologer, en fysioterapeut – og så er vi to bioingeniører. Det er interessant med den miksen. Vi har skrivegrupper der vi bevisst er satt sammen med en som ikke kan ditt fag. På den måten skal vi bli gode til å popularisere.

- Fortell mer om linja!

- Alle som tar en «helsemaster» kunne søke, betingelsen var at vi var fulltidsstudenter. Alt foregår parallelt med masteren. Det vil si, jeg har halvannen måned fri etter at jeg har levert masteroppgaven og før jeg skal i gang med forskerprosjektet mitt – neste høst. Så langt er jeg veldig fornøyd. Det er tydelig hva de ønsker av oss. At vi skal tørre å heve stemmen, at vi skal stå trygt i eget fag, vi er jo eksperter innen vårt område – og at vi skal bidra tilbake til samfunnet når vi er ferdige. Vi har allerede lært en del om hvordan vi møter media - og hvordan vi skriver søknader.

- Hvordan er mulighetene for å forske på Sykehuset i Vestfold når du er ferdig?

- På grunn av masteren og forskerlinjen er jeg allerede med i en forskergruppe ved SIV som jobber med antibiotikaresistens. Både masteroppgaven og forskerprosjektet kommer til å følge det sporet.

- Om hva da?

- Jeg undersøker nye måter å behandle bakteriene som påvirker mange kolspasienter; Haemophilus influenzae. Jeg kommer til å grave meg dypere ned i materien i forskerprosjektet.

- Du har full jobb, tar master på heltid og forskerlinja ved siden av. Hvordan får du tid?

- Det er hektisk, men det går. Jeg er deltidsmamma, og med god hjelp fra familien min får jeg mulighet til å jobbe noen ekstra lange dager. Men jeg fant ut at jeg måtte gjøre én ting som ikke handler om jobb og studier. Så nå rir jeg en gang i uka.

- Hva ville du gjort hvis du ikke hadde blitt bioingeniør?

- Det har jeg lurt på selv også! Jeg prøvde meg som bilselger et par år for ikke lenge siden. Det var gøy, men jeg innså at det er sikrere å jobbe i helsevesenet. I bilbransjen kan man miste halve lønna hvis man blir syk.

- Hvordan tror du studiekameratene fra bioingeniørutdanningen husker deg?

- Som en foroverlent person – en som sa ifra. Tenker at de også tenker på meg som en med godt humør – og kanskje litt nerdete.

- Hva arbeider du med akkurat nå?

- I dag jobber jeg med prosjektet mitt - jeg var på laboratoriet klokka fem i morges. Jeg dyrker biofilmer og er avhengig av spesielle tidsintervaller. Nå har jeg et opphold hjemme – og så drar jeg tilbake utpå ettermiddagen for å bli ferdig med dyrkingen. Det er et kjempespennende prosjekt, men det er lett å gjøre feil. Forrige uke måtte jeg kaste en hel ukes arbeid.

- Du får ti minutter med helseministeren. Hva ville du ha sagt?

- Jeg ville fortalt ham at helsesamfunnet trenger å forstå laboratoriedrift bedre – de andre trenger å forstå hva som skjer på et laboratorium. Det handler jo ikke bare, som mange tror, om å putte noe inn i en maskin og få ut et svar. Det er mye mer komplekst enn som så. Laboratoriene må få en større og mer vesentlig plass i planleggingen av helsesamfunnet. Jeg ville avsluttet med å fortelle at han og mannen var veldig kule i Robin- og Batman-kostymer da de kledde seg ut i påsken …

- Hva gleder du deg mest til akkurat nå?

- Til neste helg og tre dager på fjellet sammen med mannen og svigerfamilien min. Vi skal blant annet opp på Gaustatoppen. Jeg har ikke tenkt å ha med meg notater og jeg skal ikke skrive én eneste setning på masteren.

Stikkord:

Forskning, Utdanning