Clara og jentene

Foto: Grete Hansen

Folk

Clara og jentene

Hun snakker til biene og kaller dem «jentene mine». Og det hender at hun får et stikk som takk. Clara Christensen elsket å være bioingeniør, likevel pensjonerte hun seg for å få bedre tid til biene.

Publisert

Endret

Alder: 67 år

Arbeidsted: En gård i indre Østfold. Pensjonerte seg fra jobben ved Avdeling for mikrobiologi ved Oslo universitetssykehus Ullevål for to år siden.

Aktuell fordi: Hadde et times langt kåseri i NRK P2 i sommer («Sommer i P2») om birøkting. Vant nylig sølv og bronse i «NM i honning».

Det startet for en del år siden med noen få kuber på hytta på Nesodden. Så fikk biene et nytt hjem på datterens og svigersønnens gårdsbruk i Rømskog i Østfold. Det var da det tok av!

Clara Christensen er opptatt av at Norge skal være i stand til å produsere egen mat. Da er det særdeles viktig å legge til rette for næringsbirøktere. Foto: Grete Hansen

- I dag har jeg 90 kuber. Det tilsvarer et halvt årsverk. Jeg duller og prater med biene, men jeg ser jo ikke forskjell på dem. Det er tross alt 60 – 70 000 av dem i hver kube. Men de kjenner meg – det vil si, de kjenner lukten av meg.

- Beskriv en «sesong». Når starter og ender den?

- Den starter faktisk nå, etter at årets honning er høstet. Biene skal ha nok mat for vinteren – sukkervann – og de skal ha akkurat passe plass. Senere på høsten og på vinteren driver jeg vedlikehold, rengjøring, vokssmelting og papirarbeid. Tidlig på våren våkner de til liv igjen og spesielt når selja blomstrer er det full fart. Da kommer de tunge og gule tilbake fra gåsungene og klasker ned i kubene.

- Du fikk en hel time i Sommer i P2 for et par måneder siden for å fortelle om biene dine. Hvordan var det?

- Det var veldig morsomt. Jeg hadde mye på hjertet og alt for langt manus, men jeg fikk hjelp av flinke radiofolk til å kutte. Jeg ser på det som folkeopplysning – jeg vil at folk skal vite hvor viktige disse små skapningene er.

- Ligger det et miljøvernengasjement bak?

- Alle har jo hørt om biedøden. i Norge er riktig nok ikke honningbiene truet, men det er de i USA og mange andre land, også i Europa. I California dyrkes det mandler over enorme områder. Biene får ikke annen mat enn mandelblomst og det dør mange av dem av. Det blir for ensidig. Man burde derfor boikotte mandler fra California. Et spørsmål vi i Norge bør være opptatt av er om honningbiene kan fortrenge villbiene. Villbiene er nemlig mindre aggressive og mer følsomme for forandringer enn honningbiene. Vi må være bevisste og følge med!

- Du sa i programmet at erfaringene som bioingeniør på mikrobiologisk laboratorium har vært til hjelp. Hvordan?

- En bioingeniør har god hygiene i ryggmargen. God hygiene er like viktig i alle ledd i birøkt, fra hvordan man jobber i kuben til honningen er på glass.

- Kjenner du forskjell på honningsmaken fra dine bier og andres?

- Jeg kjenner i hvert fall forskjell på ulik honning. Det er akkurat som vin, det er mange nyanser. Nylig var det NM i honning og i kategorien honning med tilsetninger fikk jeg sølv for en med lakris og bronse for en med julekrydder.

- Hva ville du gjort hvis du ikke ble bioingeniør?

- Det kan jeg ikke svare på, for jeg ville ikke vært noe annet. Jeg var godt voksen da jeg tok utdanningen, kom fra reklamebransjen og var veldig fornøyd med det nye valget mitt. Det er et fantastisk yrke.

- Hvordan tror du studiekameratene husker deg?

- Jeg var så pass mye eldre enn de fleste at jeg vet sannelig ikke. Kanskje som ei kjeftesmelle? Ha – ha! Jeg hadde mange meninger og var ikke redd for å si ifra. Kan du ikke heller spørre hvordan kollegene på Ullevål husker meg? Jeg gjetter de ville sagt tydelig og omsorgsfull.

- Hva arbeider du med akkurat nå?

- Så snart vi er ferdige med intervjuet setter jeg meg i bilen og kjører til Østfold. Sammen med svigersønnen min skal jeg gjøre klar de siste 50 kubene for vinteren – med sukkervann.

- Du får ti minutter med helseministeren, hva ville du sagt?

- Kan jeg ikke heller få ti minutter med landbruksminister Olaug Bollestad? Da ville jeg sagt at vi MÅ være i stand til å produsere egen mat i Norge. Derfor er det særdeles viktig å legge til rette for næringsbirøktere. Den største utfordringen er import av billig honning fra utlandet; honning vi ikke vet noe om. Honningforfalskning er et stort problem. I Danmark er det krise i næringen på grunn av dette og mange legger ned. Det er en katastrofe for bønder som dyrker frukt og grønnsaker. Norge har kanskje verdens friskeste bier som gir honning av svært god kvalitet og uten rester av sprøytemidler og antibiotika. Alt henger sammen på denne jorda. Jeg håper landbruksministeren tar grep for at norsk matproduksjon skal øke. Ikke det motsatte.

- Hva gleder du deg mest til akkurat nå?

- Siden jeg har holdt på med birøkting i hele sommer gleder jeg meg veldig til en to ukers ferie snart – i Sør-Frankrike!

Hør programmet med Clara Christensen på https://radio.nrk.no/serie/sommer-i-p2

Stikkord:

Ernæring, Mikrobiologi, Miljø, Samfunn